Det brygger opp til krig om Taiwan og den nye statsministeren i Japan gjør at Taiwan blir modigere og Kina mer aggressiv. I all stillhet driver US Marines opprustning av en japansk øy som ligger bare 11 mil fra Taiwan. Mye kan skje, raskt.

Både president Lai Ching-te og statsminister Cho Jung-tai sier nå eksplisitt at de avviser Beijings linje om «ett Kina-to systemer». Dette er kode for at Taiwan på et gitt tidspunkt vil falle inn under kommunist-Kina og bli overtatt av Kina. Nå avviser presidenten og statsministeren en slik tidslinje. Det oppfatter Beijing som en klar utfordring og provokasjon.

Onsdag formiddag lokal tid avholdt Lai en pressekonferanse sammen med forsvarsminister Wellington Koo. Det skjer etter et møte om nasjonal sikkerhet i regjeringen, ifølge presidentens kontor.

Der sa Lai at Kinas «ett land, to systemer»-politikk er en rød linje for Taiwan.

Under «Ett land, to systemer»-politikken i Kina regnes Taiwan som en del av Kina, mens Taiwan selv kjemper for full uavhengighet i et fritt og demokratisk samfunn. Modellen har ikke støtte fra noe større politisk parti i Taiwan og avvises av president Lai.

Taiwan varsler nå tiltak for motvirke Kinas overskridelser og forsvare Taiwans befolkning med et mål om et høyt nivå av kampberedskap innen 2027.

Beijing har over lang tid siktet seg inn mot å overta Taiwan, med makt om nødvendig. Hvis Kamala Harris hadde vunnet presidentvalget ville et slikt scenarie rykket nærmere.

Nå er det ikke bare Trump, men også den nye statsministeren i Japan, Sanae Takaichi, som endrer trusselbildet sett fra Beijing. Med disse to i ryggen er ikke Taiwan lenger en pushover.

På en pressekonferanse onsdag varslet president Lai en opprustning på 400 milliarder dollar frem mot 2030 slik at forsvaret kommer opp i 5 prosent. Nå er forsvarsutgiftene på 309 milliarder, 3 prosent av BNP. Terskelen for å erobre øya blir høyere.

Myndighetene har merket økt kinesisk infiltrasjon.

Kinas militære forberedelser for å ta Taiwan med makt øker i raskt tempo, ifølge Lai.

Lai forteller også om intensiverte forsøk fra Kina på infiltrering og påvirkning i Taiwan og mener Kina har forsøkt å gjøre demokratiske Taiwan om til Kinas Taiwan.

Beijing har aldri avvist muligheten for å bruke makt for å bringe Taiwan under sin kontroll og har de siste årene trappet opp det militære presset mot øya.

Kampen om Taiwan er en målestokk på kraftprøven mellom USA og Kina. Det er noe av bakgrunnen for at Trump ønsker at krigen i Ukraina avsluttes. Europa sier den er alfa og omga, men for USA er Taiwan viktigere da det bestemmer maktforholdet i hele Asia.

US Marines har forhåndslagret materiell på den japanske øya Yonaguni.

USA gjør en avsidesliggende japansk øy til et kompakt, men viktig fremskutt knutepunkt i den første øykjeden, samtidig som spenningen med Kina øker rundt Taiwan.

Denne måneden rapporterte Naval News at US Marine Corps har trappet opp operasjonene på Yonaguni-øya, Japans vestligste utpost bare 112 kilometer fra Taiwan, som en del av sin strategi for den første øykjeden, som har som mål å styrke den regionale avskrekkingen.

Yonaguni er et brohode for USA hvis det skulle komme til krig med Kina og amerikansk opprustning viser Beijing at Trump mener alvor.

Yonaguni-øya er avgjørende for USAs militærstrategi, da den ligger på Kinas «første øyforsvarlinje» og langs sjøruten mellom Taiwan og Østkinahavet. Øya ligger bare 112 kilometer fra Taiwan og fungerer som et viktig punkt for overvåking, anti-tilgangsforanstaltninger og potensielle fellesoperasjoner mellom USA og Japan under kriser i Taiwansundet.

Den strategiske øya kan huse amerikanske missilsystemer, anti-ubåtkapasiteter og fungere som utgangspunkt for amerikanske og japanske operasjoner under en Taiwan-krise.

Kineserne ser at forhåndslagringen skjer i samarbeid med japanerne. Utnevnelsen av Takaichi har alarmert Beijing.

Siden september 2025 har amerikanske marinesoldater gjennomført flere logistikkoppdrag, hvor de har losset containere med medisinsk utstyr, katastrofeberedskapsutstyr og kjøleenheter i Kubura havn under øvelser knyttet til Resolute Dragon 2025.

De facto har Trump nå stilt seg bak Taiwans nye politikk om at øya ikke skal inn under Beijing. Dette opplever Kina som brudd på avtale.

Tirsdag sa Taiwans statsminister Cho Jung-tai at en tilbakeføring til Kina ikke er et alternativ for øystatens 23 millioner innbyggere.

Dagen før hadde Kinas president Xi Jinping sagt til USAs president Donald Trump at Taiwans tilbakeføring til Kina ved slutten av andre verdenskrig var en viktig del av den internasjonale ordenen etter krigen.

– Vi må nok en gang understreke at Taiwan er et fullstendig suverent og uavhengig land, sa Cho til journalister utenfor parlamentet.

– For de 23 millioner menneskene i vår nasjon er «retur» ikke et alternativ – dette er veldig klart, la han til. (NTB)

Beijing kan nå komme til å telle på knappene: Skal de slå til før alliansen Trump-Takaichi blir for sterk? Uttalelsene fra Taipei viser hvilken vei det bærer og for Kina er det å miste Taiwan en stor nasjonal ydmykelse. Et tap som kan gi Xi Jinping problemer på hjemmebane. Han har avsatt flere generaler den senere tid. Hvis Taiwan glir ut av hendene hans kan han selv bli skiftet ut.

Krigen har rykket nærmere.

 

* Fram til 1979 hadde USA diplomatiske forbindelser til Taiwan. Da kuttet Washington forholdet til Taipei til fordel for Beijing. Men USA er ifølge sitt eget lovverk forpliktet til å hjelpe Taiwan med å forsvare seg selv.

* Kina har truet med å invadere Taiwan dersom myndighetene på øya erklærer formell uavhengighet. Kina boikotter land som oppretter diplomatiske bånd med øya.

* Kina ser på Taiwan som den viktigste og mest følsomme saken i landets forhold til USA.

* Taiwan har en befolkning på rundt 23,6 millioner, mens Kina har drøyt 1,4 milliarder innbyggere.

* Taiwan kontrollerer 90 prosent av verdens marked for avanserte databrikker og har også store markedsandeler når det gjelder mindre avanserte komponenter. Øya har derfor stor strategisk betydning for verdens produksjon av høyteknologi. (NTB)