Kirkens Bymisjon har bestemt seg for å slutte å betale festeavgiften for Vidkun Quislings familiegravsted i Skien, da gravstedet strider mot deres verdier.

Som et direkte svar tilbyr Inger Cecilie Stridsklev, kontaktperson for venneforeningen for NS-barn, seg nå å betale for å hindre at den omstridte graven blir slettet.

Bymisjonens moralske helomvending

Kirkens Bymisjon, som inntil nylig betalte for gravstedet ved Gjerpen kirke i Skien, gjorde helomvending etter at saken ble omtalt i mediene. Kommunikasjonsdirektør Marthe Bogerud bekrefter at de avslutter forpliktelsene.

– Det ligger veldig langt fra det Kirkens Bymisjon jobber for og har som verdier, sa Bogerud, som mener gravstedet opprettholdes fordi det ansees som et viktig sted for de som sympatiserer med NS-førerens holdninger.

Inger Cecilie Stridsklev, som er lege og forfatter, reagerer på bymisjonens standpunkt.

– Kirkens Bymisjon føler vel at de begår en urett ved å holde sine forpliktelser om å betale festeavgiften for gravstedet, slik det norske samfunnet oppfatter det. Hvis ingen andre vil betale festeavgiften, kan jeg tenke meg å gjøre det, sier Stridsklev til NRK.

Mangel på respekt

Stridsklev, som i barndommen besøkte Vidkun Quislings enke, Maria, i Oslo, frykter at gravstedet kan bli slettet dersom avgiften ikke betales. Hun mener dette er respektløst overfor de øvrige fire personene som ligger begravet der. Hun trekker spesielt frem Vidkun Quislings far.

– Jon Qvisling var en elsket sogneprest og prost og dessuten lokalhistoriker. Han skrev den første bygdeboka om Gjerpen i to bind.

Hun avviser at nynazister som har oppsøkt gravstedet er grunn nok til at det bør slettes.

Historisk betydning

Stridsklev hevder gravstedet kan være fredet fra 1930-tallet, men har ikke funnet dokumentasjon på dette. Kirkeverge Jorunn Fliid i Skien sier hun er ukjent med at gravstedet er fredet, men bekrefter at etter 2029 kan det hende at gravstedet blir vernet. Gravplassmyndighetene vil da foreta en vurdering med bakgrunn i gravstedets historie og betydning som kulturminne.

Førsteamanuensis Dag Einar Thorsen ved Universitetet i Sørøst-Norge mener sletting av gravstedet vil ha minimal betydning for historikerfaget.

– Det hadde vært noe helt annet dersom det var et arkiv som skulle makuleres eller liknende. Fysiske minnesmerker som dette gravstedet vil kunne ha en betydning for historieformidlingen, men for historieforskningen har det ikke spesielt stor betydning, avslutter han.