For bare noen år siden dominerte klimatoppmøtene fullstendig norske medier med daglige sensasjonsoverskrifter. Nå har det blitt merkverdig stille, og man skal lete for å finne nyheter fra COP30 i Brasil, som ble avsluttet 21. november. I år var det veikart for avviklingen av fossil energi som var det store målet, men så brøt det ut brann, og sluttdokumentet ble ei skikkelig lompe.

På overtid ble man enige om en pakke med tiltak for å øke klimafinansiering og implementere Paris-avtalen, men ingen forpliktelser om utfasing av fossilt brensel – selv om den tenkte «energiomstillingen» var viktigste kamp på COP30, ifølge Bloomberg. Selv etter tretti klimatoppmøter har nemlig kutt i verdens fossile energiproduksjon aldri vært på forhandlingsbordet. Faktisk ble fossil energi nevnt for første gang i en slutterklæring etter Glasgow-møtet i 2021, og det er merkverdig: Uten kutt i fossil energiproduksjon er nemlig kutt i CO2-utslipp umulig.

Henter man opp kull, olje og gass, så forbrennes det. Så enkelt er det. Men i stedet har altså samtlige klimatoppmøter handlet om først å fange inn igjen de store mengdene CO2 som slippes ut – samtidig som man bygger opp nye systemer for «fornybar energi» og bærekraftig drivstoff, og fordeler ansvaret for reelle kutt i utslippene gjennom handel med «klimakvoter».

30 år med klimatoppmøter har gitt null effekt

Klimatoppmøtene har ikke vært særlig effektive: Faktisk har de globale utslippene av plantenæring økt helt lineært i alle disse 30 årene, i takt med populasjonsøkningen og økt levestandard. Eneste unntak er en viss nedgang i utslippene under korona-nedstengningen. Det traumet bør til gjengjeld skremme livet av alle som tror på klimakutt, for det avslørte hva som må til for å gjøre en forskjell i verdens CO2-utslipp.

Da Brasils president Luiz Inácio «Lula» da Silva åpnet toppmøtet i forrige uke, var han imidlertid raskt på banen for å kutte fossil energibruk, utvide energimiksen, utvide kildene for fornybar energi og øke produksjon og bruk av bærekraftig drivstoff. Land som Colombia er også med på dette kjøret, men det er naturligvis fordi vestlige land skal betale for herligheten gjennom «klimaerstatning».

Fattige land går foran, fordi rike land skal betale

Gro Harlem Brundtlands farlige doktrine om at «forurenser skal betale» innebærer nemlig at stater som hevder seg «spesielt utsatt for klimaendringer», kan kreve økonomisk kompensasjon fra stater som har et høyt utslippsnivå og ikke oppfyller sine selvpåførte klimaforpliktelser.

Her snakker vi altså om vestlige land som Norge, som har vært dumme nok til å melde inn enorme kutt. Ikke som det kinesiske regimet, som har lovet å øke utslippene mot 2030, kutte bare 7 til 10 prosent innen 2035, og bli karbonnøytralt innen 2060 – ti år etter Vesten. Men mafia-regimet som har tatt over kommunistpartiet har naturligvis ingen planer om å holde det de lover.

Ifølge Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har ikke regjeringen lukket døren helt for initiativet, melder NRK. Det sier han nok ikke uten et solid jugekors på fingre og tær, for Ap-politikere er riktignok nedsnødde, men ikke mer nedsnødde enn at de utmerket godt vet at en stadig større andel av statsbudsjettet blir dekket opp av oljefondet.

Hvis Norge kuttet sin petroleumssektor i morgen, ville Norge være konkurs allerede sommeren 2026, og hele velferdssystemet og korthuset av offentlig overforbruk ville kollapse i historiens største krakk. Alle politikere som boltrer seg med lekepenger fra oljefondet, vet dette, men de fortsetter å late om om de ønsker et «grønt skifte» basert på magisk energi.

Hva er magisk energi?

Samtlige delegater fremstår imidlertid 100 prosent overbevist om at den monumentale grønne «energiomstillingen» kan, vil og er i ferd med å skje. Det er udiskutabelt, garantert og såpass umoralsk å tvile at enhver offentlig debatt om at dette er teknisk og økonomisk mulig, er helt fraværende.

Verden SKAL raskt over på magisk «fornybar» energi, som ifølge mytene er endeløs, ubegrenset, billig allestedsnærværende, helt uten negative ringvirkninger og konsekvenser for natur eller miljø, og i så stor overflod at det vil gjøre naturens ferdigproduserte og lagrede fossile energi verdiløs. Ikke engang fattige land i verden vil lenger gidde å grave opp kull når «energiomstillingen» er ferdig.

Dette er ren mytomani. Et systemisk selvbedrag uten vitenskapelig bakgrunn, og helt uten empirisk grunnlag fra prøveforsøk å bygge på. Man bare misbrukte vitenskapen for å finne et problem, misbrukte media for å spre panikk rundt det, fant på en «løsning» ut av tomme luften, og vedtok politisk at den skulle være virkelighet og fungere. Og ut fra det oppsto et mistenkelig fenomen som heller aldri bekymrer media eller politikerne våre, fordi tankevirksomhet og logikk er en trussel mot grønne drømmer:

Historiens første og største lønnsomme fremtids-katastrofe

Den ulmende klimakatastrofen basert på vitenskapelig «fremtidsempiri» ble tilfeldigvis også den første (kommende) naturkatastrofen som er enormt profitabel og har utløst historiens største overføring av offentlige penger til private profitører som lover å «redde klimaet» med «innovasjon». Ingen andre katastrofer har latt vente på seg så lenge, samtidig som ingen andre fremtids-katastrofer har gjort så få så rike på så kort tid, takket være andres penger.

Det er nettopp slike tørre fakta som har fått president Trump til å kalle klimapolitikken «verdens største svindel»: Han har meldt USA ut av Paris-avtalen, kansellert all klimapolitikk i USA og naturligvis stoppet all overføring av penger til formålet – fordi alle resultater og fakta viser at det man holder på med i COP30, er meningsløst.

I fungerende demokratier ville en slik kritikk avstedkomme seriøs debatt. I fungerende internasjonale fora ville USAs utmelding få alle ærlige mennesker til å innse at klimakampen var tapt. Uten USA er det ikke mulig å oppnå noen av FNs klimamål. Det blir å late som om fem minus én blir seks.

Men i stedet oppstår noe som bare ser ut som trass: Alle delegater blir bare enda mer fanatiske, og sverger på å satse enda hardere på det som fortsatt ikke har gitt noen kutt av plantenæring. Det er noe utrolig barnslig over det hele. Lørdag kom slutterklæringen fra COP30, og den var et kjempemessig antiklimaks for aktivistene. Det er altså en akutt krise for CO₂-utslippsbekjempelsen. Hvordan skal de reise kjerringa til neste år?

Kjøp «Et varslet energisjokk»!