Under et NASCAR-billøp i Japan dukket Toyotas styreleder Akio Toyoda opp i rød MAGA-caps. Dét var en politisk og industriell markering som ikke er til å misforstå. Verdens største bilprodusent frir skamløst til USA, og medgiften er i titan-klassen.

Selskapet investerer nå 912 millioner dollar i fem amerikanske fabrikker, som del av en plan på opptil 10 milliarder dollar. Dette følger Toyotas gamle prinsipp om å produsere der man selger, og forsterker bilgigantens bånd til et marked som fortsatt er avgjørende for selskapets globale dominans.

Avmålt til elbil

Samtidig med at store deler av den vestlige bilindustrien kaster seg ensidig over det helelektriske, holder Toyota fast ved en mer nøktern realisme: Hybrider, forbrenningsmotorer, hydrogen og gradvis elektrifisering – ikke revolusjon, men videreutvikling.

Toppsjefen Toyoda har lenge advart mot blind tro på full elektrifisering. I 2020 sa han at elbiler var oppskrytt, og pekte på at strømmen som driver dem, ikke er utslippsfri, at det krever enorme mengder råstoff og at en total elektrifisering vil være langt mer kostbar og krevende enn politikerne er villig til å innse. Denne holdningen har han ikke forlatt. Toyoda selv oppsummerte det slik:

«Fienden er karbon, ikke forbrenningsmotoren.»

Toyota har siden stått fast ved sin flerstrengede strategi og mener fremtidens bilpark blir variert.

Trump: – Gå og kjøp en Toyota!

Akio Toyodas USA-fremstøt møter åpne armer hos Trump-regjeringen. Den amerikanske presidenten anser bilprodusenten som en partner i gjenoppbyggingen av amerikansk industri – ikke som konkurrerende utenlandsk kapital. Konsernets investering antyder en utvikling der USA atter en gang blir et industrielt tyngdepunkt for bilproduksjon. Det vil i sin tur bety at global bilpolitikk ikke vil avgjøres i Brussel, men i Washington, Detroit og sørstatlige industrikorridorer.
Trump har lenge gitt uttrykk for at selskaper som investerer i amerikanske arbeidsplasser, fortjener støtte. Om Toyotas nye investering uttalte han:

«I was just told by the prime minister that Toyota is going to be putting auto plants all over the United States to the tune of $10 billion. So that’s Toyota — so go out and buy a Toyota.»

USA er Toyotas mest lønnsomme enkeltmarked, og selskapet vet hvor de store bilkjøperne fortsatt befinner seg: i Midtvesten, Sørstatene og i regioner der bilkulturen står sterkt – og hvor elbilen langt fra har tatt hegemoniet. Toyota produserer allerede over 35 millioner kjøretøy i USA siden de startet opp for nær 70 år siden, og sysselsetter rundt 50.000 arbeidere direkte i amerikanske fabrikker. Satsingen øker kapasiteten særlig på hybridteknologi, noe som samsvarer med selskapets globale strategi.
Investeringen skal gå til utvidet kapasitet for hybridmotorer og hybride kjøretøy, for å møte økende etterspørsel i USA. De fem amerikanske produksjonsanleggene ligger i West Virginia (Buffalo), Kentucky (Georgetown), Mississippi (Blue Springs), Tennessee (Jackson) og Missouri (Troy).

Norge – et særtilfelle

Toyota ser en fremtid der elbiler vil vokse, men uten å dominere. Etterspørselen er allerede mer avmålt enn forventet i store markeder, og hybridteknologien får fornyet relevans i land der ladeinfrastruktur og strømnett ikke er tilpasset full elektrifisering.
Norge skiller seg dramatisk fra resten av verden. Rundt 89 prosent av nye biler solgt i 2024 var helelektriske. Toyota gjorde likevel et solid år og endte som tredje mest solgte merke med 13.678 registrerte biler. Den elektriske bZ4X var mest populær med 6007 nyregistreringer, mens resten av salget domineres av hybridsuksesser som RAV4, Corolla og Yaris Cross.
Norge er dermed en nisje i Toyotas globale kalkyle. Selskapets strategi formes ikke av det norske markedet, men av de langt større realitetene i USA, Asia og mellomstore markeder der elektrifiseringen går saktere.

Japan ønsker allianse

Sanae Takaichi, som ble Japans første kvinnelige statsminister 21. oktober 2025, har allerede lagt seg på en markant pro-USA-kurs. I sin første større utenrikspolitiske markering møtte hun Donald Trump under hans Asia‐tur og proklamerte at styrking av alliansen med USA var regjeringens høyeste prioritet. Under besøket kalte Takaichi relasjonen mellom Japan og USA for en «gyllen æra», og gikk så langt som å tilby å nominere Trump til Nobels fredspris – et overraskende skue på tradisjonelt japansk diplomati.
Takaichi fremstår dermed ikke som en stilltiende etterfølger av konservativ japansk kurs, men heller som en aktiv aktør som søker nær kontakt med Washington, og som ønsker å se Japan som en tydelig partner for USA – særlig mot bakgrunnen av økte geopolitiske spenninger i Asia-Stillehavet.

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.