Statsminister Jonas Gahr Støre og energiminister Terje Aasland har vært veldig positive til flytende havvind, men veldig skeptiske til kjernekraft.

Hvis norske myndigheter sluttet med å sløse bort energien på skattefritak for elbiler, elektrifisering av sokkelen og batterifabrikker, så hadde energibehovet vært langt lavere.

Utsendelse av enorme mengder kraft i strømkabler til EU og Storbritannia, som gir norske skattebetalere og bedrifter den ekstra gaven at norske strømpriser er blitt mangedoblet til europeisk nivå, så hadde ikke Norge hatt behov for hverken havvind eller kjernekraft.

Men hvis man seriøst mener at Norge trenger mer kraft, så er kjernekraft selvsagt å foretrekke framfor ustabile og naturskadelige energikilder som vindkraft og solenergi.

For selv om sol og vind kan bidra med kraft av og til, må det være en balansekraft som sørger for at det er kraft i systemet hele tiden. Og flere og flere tenker at dette kan være kjernekraft, skriver Hilde Øvrebekk i Stavanger Aftenblad.

Som Document har skrevet gjentatte ganger, trenger ustabile energikilder balansekraft, og så lenge balansekraften fungerer, er de ustabile kraftkildene kun ødeleggelse av naturen, svært kostbare og enormt skadelig for norsk økonomi.

– Sol- og vindkraft er som en person som bare kommer innom på jobben innimellom, plutselig drar på ferie og ofte jobber når man ikke trenger det, sa Håvard Devold, konserndirektør for markedsutvikling i ABB, under et innlegg på et kjernekraftseminar hos Worley Rosenberg tirsdag.

Interessen for kjernekraft er økende i mange land. Både Kina, USA, Canada, Storbritannia, Sverige og andre land har kommet langt i å utvikle en ny type kjernekraftverk, såkalte små modulære reaktorer (SMR).

I Norge satser Norsk Kjernekraft AS, med direktør Johnny Hesthammer og kjernefysikeren Sunniva Rose i spissen, i samme bane.

Norsk Kjernekraft AS ber om utredning for kjernekraftverk i Norge

Øvrebekk stiller spørsmålet: Hva kan vi i Norge om kjernekraft? Hennes svar er at vi har god kunnskap til å dekke rundt 80 prosent av kunnskapsbehovet. Resten av kunnskapen kan selvsagt anskaffes.

Tross alt er det som blir bygget av oljeplattformer og installasjoner på sokkelen, ofte mye mer avansert enn det et kjernekraftverk er.

Siden oljeplattformene står ute i sjøen og er eksponert for saltvann, er det viktig å kunne mest mulig om korrosjon. Ifølge Torfinn Havn, professor ved UiS, er det som skjer i kjernekraftverk, akkurat det samme som dette.

– I Sverige er det 40 år siden sist de bygget et kjernekraftverk. De har ikke mer kompetanse enn oss her, som har bygget store oljeplattformer, sa Martin Hjelmeland, postdoktor ved institutt for elektrisk energi ved NTNU og medgrunnlegger av Arv Energy.

Støre-regjeringen har satt ned et kjernekraftutvalg, som skal komme med sin rapport 1. april 2026.

Datasentre

Totalt er det mottatt forespørsler fra datasentre om 9829 MW på landsbasis. Dette er over dobbelt så mye som strømforbruket til alle norske husholdninger, og Ap-regjeringen er entusiastiske tilhengere av å gi bort strømmen vår til utenlandske selskaper, til lav pris og nesten uten at det skaffer noen arbeidsplasser.

Samtidig illustrerer datasentrenes energibehov forskjellen på kjernekraft og vindkraft: Man trenger 3150 vindturbiner for i teorien å levere den kraften datasentrene trenger, selvsagt i tillegg til en lignende mengde balansekraft for de periodene det ikke blåser, som utgjør en majoritet av tiden.

Eller man kan velge å bygge 21 SMR-er, som løser kraftproblemet alene, stabilt og uten rasering av norsk natur og de fryktede klimautslippene. Do the math.

Riktignok er ikke SMR fullt utviklet, og kostnadene skal fortsatt være relativt høye. Men disse regningene skal da ikke sendes til norske skattebetalere, men til den kraftkrevende industrien som ønsker å etablere seg her. Vannkraften forbeholdes så for norske husholdninger og bedrifter med norske ansatte.

Susanne Møgster Sperrevik fra Norsk Kjernekraft sa at da de lanserte sin idé om å bygge SMR-er i Norge, tenkte de at dette ville være populært i et land som trengte mer kraft.

– Men vi har hatt helt massiv motstand fra toppolitikere og fra organisasjoner som Fornybar Norge.

Statlige selskap betaler million­beløp til Forny­bar Norge

Blant den norske befolkningen får dog kjernekraft mer støtte enn vindkraft, ifølge en undersøkelse fra «klimaforskerne» i Cicero. Men hvem bryr seg om hva «sammensuriet» mener?

Så selv om flere land nå satser på kjernekraft og Tyskland er i ferd med å gå til grunne av klimahysteriet og Merkels nedleggelse av tysk kjernekraft, «har Støre-regjeringen valgt å kaste titalls milliarder etter flytende havvind, en umoden teknologi som per i dag ser ut som en trygdemottaker som kanskje en gang kan få seg en deltidsjobb.»

Øvrebekk avslutter:

«Når de en dag innser at de har brukt opp all kraften, og at vannkraften ikke er nok til å dekke behovet for stabil kraft, vil de kanskje også innse at valgene de nå tar, gjør at kjernekraft er uunngåelig også i Norge.»

Å gjenopprette gass som energikilde på sokkelen, stanse opprettelsen av datasentre og rabatten på elbiler (eller enda bedre: fjerne skatter og avgifter på fossildrevne biler), samt kutte ut alle subsidier til havvind og solenergi, ville hjulpet mye. Men dette er vel for mye å drømme om fra Støre og hans etterfølgere.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.