– Kina ser at det amerikanske markedet forsvinner og satser hardt på å dumpe sine varer i Europa, og dette truer hele Europas industri, sier Italias finans- og økonomi­minister Giancarlo Giorgetti.

– Handelsreglene må diskuteres på nytt på globalt nivå, og Asia kan ikke ha fri og ubegrenset tilgang bare til det europeiske markedet, sier den italienske statsråden i et intervju med Corriere della Sera.

Giorgetti, som også er nestleder i Matteo Salvinis parti Lega, holder normalt en forholdsvis lav offentlig profil, men flagget standpunkter som han har ytret før med usedvanlig klarhet da han nylig besøkte et arrangement i regi av lokalt næringsliv i den norditalienske byen Bergamo.

Italias og Europas konkurranse­evne trues først og fremst av geopolitikken, fastslår Giorgetti, som konstaterer at problemet med økt amerikansk toll ble overvurdert, og at dette har tatt fokus bort fra trusselen fra Asia.

Den kinesiske industrien […] satser på Europa. Den gjør det ved å bruke alle midler den har til rådighet. Noen av disse er åpenbart forbudt i henhold til europeiske regler: dumping, konkurranse­vridende subsidiering, brudd på sosiale og miljømessige regler.

Corriere della Sera observerer at bekymringen er stor i næringslivet både i og utenfor Italia, og spør Giorgetto hvordan regjeringen vil respondere. Statsråden peker da også på klima­politikken.

Dette er det virkelige temaet som må bringes til Europas oppmerksomhet. Vi har gjort det og gjør det i disse månedene og ukene. Vi har satt temaene som angår vår industri i sentrum igjen. Tenk på beskatningen av energi, særlig gass, som risikerer å  utkonkurrere våre bedrifter fullstendig.

Problemene med konkurranseevnen er i ferd med å bli akutte:

Ifølge tallene er situasjonen allerede vanskelig. Europa har registrert en økning på 28 % i importen fra Kina …

Og det er faktisk ikke bare et italiensk problem. Også den tyske modellen, som Tyskland har basert sin suksess på de siste tjue årene, er i krise. En modell som kunne stole på billig energi importert fra Russland og samtidig sterk eksport til Kina. Den tyske handels­balansen viser at denne modellen har gått i oppløsning. Det er ikke den italienske industriens overlevelse som er i fare, men hele den europeiske industrien.

Veien er kort til essensielt å ofre klima­politikken uten å si det rett ut:

De høye energikostnadene er imidlertid fortsatt et av problemene for den nasjonale industrien. Hvordan kommer vi oss ut av dette?

Ecofin skal behandle dette punktet denne uken. Vi vil forsøke å forsvare våre gode grunner mot den foreslåtte økningen i gassavgiften. Dette er en første kamp som vi håper andre vil slutte seg til. Ellers vil det være som å sette gravsteinen over den italienske industrien fra 2033 og fremover. Gass er en energikilde for overgangen. Og det er derfor det vil være nødvendig med en inter­nasjonal justering av miljø­målene. Mål som vi alle er enige om. Men de må kombineres med behovet for å opprett­holde konkurranse­evnen.

I europeisk toppolitikk ser man konturene av en ny konsensus som blir mindre uuttalt med tiden: Jo da, vi vil ha klima­politikk, kors på halsen, men den må vente hvis vi ødelegger økonomien.

The Guardian avslørte i oktober at det britiske regjerings­apparatet er rede til å kaste vrak på målet om at 95 prosent av strøm­produksjonen i Storbritannia skal være «fornybar» innen 2030 hvis det blir for dyrt for publikum. Avisens kilder la til at man jo ikke kunne finne på å si dette offentlig, og Downing Street dementerte da også det hele.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!