Den skyhøye kriminaliteten i Sverige har ført til at andelen som er bekymret for kriminaliteten i samfunnet, har økt kraftig det siste tiåret – fra 28 % i 2014 til 54 % i 2025.
Hver fjerde person sier at de føler seg utrygge når de er ute sent på kvelden i nabolaget sitt. Blant beboere i såkalte utsatte nabolag er andelen som føler seg utrygge når de er ute, nesten dobbelt så høy som i svenske nabolag.
En av tre svenske kvinner føler seg utrygge eller avstår fra å gå ut seint på kvelden, ifølge den siste nasjonale trygghetsundersøkelsen.
I Kalmar har noen venninner startet en løpegruppe for at jenter skal kunne løpe trygt sammen. Dette melder SVT.
«Vi har laget den både for fellesskapet, men også for tryggheten ved å løpe sammen på kveldstid», forteller Nora Fredh, en av dem som har startet gruppen.
Rundt 70 jenter har samlet seg på Skälby i Kalmar onsdag kveld for å løpe i løpegruppen «Girls Run Kalmar». Denne gangen kan løperne velge om de vil løpe fire eller åtte kilometer, og gruppene er delt inn i ulike tempogrupper.
På det første møtet i begynnelsen av september kom det 170 personer. Nora Fredh tror at den store oppslutningen blant annet skyldes at mange har behov for å føle seg tryggere når de er ute i naturen.
«Jeg ville ikke ha løpt den ruten vi skal gå i kveld selv, og den er jo opplyst uansett», sier hun.
Flere av deltakerne forteller at de føler seg utrygge hvis de går ut og løper alene nå som det er blitt mørkere.
«Pulsen min er veldig høy, og jeg føler meg redd», sier Josefin Wittenberg, en av løperne.
Å bli overfalt, voldtatt, ranet eller slått er noe flere av kvinnene forteller at de frykter.
«Så er det noen gutter som ruller ned vinduet og synes det er morsomt å rope ting, og det er heller ikke greit. Det forsterker følelsen av utrygghet», sier Josefin Wittenberg.
Jentene forteller at de prøver å bevege seg på steder som er opplyst og hvor det er mye folk når de er ute på ettermiddags- og kveldstid.
Hvorfor tror de det er så mye frykt?
«Det er mye nyheter om at noen blir ranet, slått eller voldtatt, og da er man selvfølgelig redd for at det kan skje med en selv», forteller Nora Fredh til SVT.

