Dick Cheney, en av USAs mest markante og mektige visepresidenter, er død, 84 år gammel.

Richard Bruce Cheney var en av arkitektene bak «krigen mot terror» og George W. Bush’ lojale visepresident gjennom to presidentperioder fra 2001 til 2009. Han var kjent for sin kompromissløse stil og sin urokkelige tro på amerikansk styrke.

– Hans elskede kone gjennom 61 år, Lynne, døtrene Liz og Mary, og resten av familien var hos ham da han gikk bort, opplyser familien. De forteller at han døde som følge av komplikasjoner etter lungebetennelse samt hjerte- og karsykdom.

– Dick Cheney var en stor og god mann som lærte sine barn og barnebarn å elske landet vårt, og å leve liv preget av mot, ære, kjærlighet, vennlighet – og fluefiske, skriver familien videre.

– Vi er uendelig takknemlige for alt Dick Cheney gjorde for landet vårt. Og vi er enormt velsignet for å ha elsket – og blitt elsket av – denne kjempen av en mann.

Cheney var blant de politikerne i Washington som tjenestegjorde lengst og i flest nøkkelroller. Han giftet seg som 23-åring med Lynne Vincent, og startet sin politiske karriere i 1969 som praktikant i Nixon-administrasjonen.

Senere ble han hentet inn av Donald Rumsfeld til Office of Economic Opportunity, og begge rykket raskt opp etter Watergate-skandalen, da de sto uten bånd til Nixon. Under president Gerald Ford fortsatte Cheney å arbeide tett med Rumsfeld, og i 1974 ble han utnevnt til Assistant to the President og Deputy Chief of Staff – bare 33 år gammel.

I 1978 ble Cheney valgt inn i Representantenes hus for delstaten Wyoming, og ble gjenvalgt fem ganger. Han markerte seg som en konservativ realist og en sterk forsvarer av amerikansk militær styrke og nasjonal suverenitet. Han var konsekvent motstander av internasjonale regler som skulle binde USA.

I 1986 var Cheney blant de 176 representantene som stemte mot en resolusjon i Kongressen som krevde at Sør-Afrika skulle løslate Nelson Mandela fra fengsel. Cheney begrunnet stemmegivningen med at han anså ANC som en marxistisk organisasjon med bånd til vold og terror, og mente at USA ikke burde støtte grupper som kunne destabilisere regionen.

Etter at George H. W. Bush ble valgt til president i 1989, ble Cheney utnevnt til forsvarsminister. Han var med å lede USA under invasjonen av Panama og under Operation Desert Storm, frigjøringen av Kuwait etter Iraks invasjon i 1991.

Etter perioden som forsvarsminister gikk Cheney til privat sektor, blant annet som administrerende direktør i energiselskapet Halliburton. Han bygget der opp en betydelig formue og beholdt samtidig en sentral posisjon i amerikansk politikk gjennom tenketankene American Enterprise Institute og Council on Foreign Relations.

Da George W. Bush stilte som presidentkandidat i 2000, ble Cheney spurt om å bli visepresidentkandidat. Bush ønsket en erfaren og strategisk partner med dyp forankring i Washington. Som visepresident ble Cheney en av de mest innflytelsesrike politikerne i amerikansk etterkrigstid.

Bush omtalte ham konsekvent som «Vice». Cheney var en nøkkelperson bak invasjonen av Afghanistan og Irak, og ble for mange et symbol på amerikansk handlekraft i en tid hvor USA var i en global krig mot terror.

Han slet store deler av livet med alvorlige hjerteproblemer, og gjennomgikk en hjertetransplantasjon i 2012 etter å ha stått på venteliste i nær to år.

Cheney var også kjent for en rekke fargerike episoder. Mest berømt da han i 2006 ved et vådeskudd traff jaktkameraten Harry Whittington med hagle. Whittington overlevde, og endte med å holde en pressekonferanse der han ba om unnskyldning for «oppstyret» det skapte for visepresidenten.

På fritiden var Cheney en lidenskapelig fluefisker og en hengiven familiemann. Han etterlater seg sin kone Lynne Cheney, forfatter av flere barnebøker, og døtrene Liz og Mary Cheney.