Samme dag som «20-årsjubileet» for striden rundt Muhammed-karikaturene i 2005 IKKE ble markert av det offisielle Norge, tikket det også inn en interessant nyhetsmelding om at YouTube har gått med på å betale 24,5 millioner dollar til president Donald Trump og andre som ble utestengt fra videoplattformen etter demostrasjonene mot Kongressen 6. januar 2021.

Trump har tidligere saksøkt Alphabet, morselskapet til YouTube og Google, etter at kontoene hans ble suspendert i 2021, og YouTube er ikke den eneste sosiale plattformen som har krøpet til korset over tidligere synder: Trump har allerede inngått et forlik med Meta, som er morselskapet til Facebook og Instagram, på 25 millioner dollar. Og det stopper ikke der:

I februar gikk Twitter med på å betale rundt 10 millioner dollar i forlik for å løse rettstvisten rundt suspenderingen av den tidligere presidentens konto i 2021. Først da Elon Musk tok over selskapet i 2022 (og ga det det teite navnet X), ble Trumps konto gjenopprettet, mens YouTube åpnet hans kanal igjen i 2023. Alt dette henger sammen på en veldig interessant måte, med grunnlag i ytringsfriheten.

Etter at Trump mistet presidentmakten, gikk altså de sosiale plattformene YouTube, Twitter, Facebook og Instagram til det skritt å bannlyse Donald Trump så han ikke lenger kunne spre sitt syn på samfunn og politikk til sine følgere. Samtidig gikk den nye administrasjonen til juridisk angrep på eks-presidenten for å få ham fengslet, og dette angrepet pågikk intenst med løgner, drittkasting og beskyldninger i fire år, med alle midler.

Å kaste ytringsfriheten under bussen for å oppnå harmoni

Den 30. september 2005 publiserte danske Jyllands-Posten tolv morsomme karikaturtegninger av islams grunnlegger Muhammed – noe som naturligvis er like legitimt i vestlige demokratier som å tegne karikaturer av Jesus eller Buddha. Hvor er problemet? Danske islamister visste dette, og bestemte seg for å gå en omvei: De gikk til sine hjemland og pisket opp stemningen der, og slik ble karikaturene en internasjonal sak tidlig i 2006.

Fra muslimske land spredde det seg hat, raseri, angrep på ambassader, opptøyer og terrortrusler. Og i ren protest gjenpubliserte noen få nisje-medier Muhammed-karikaturene. Ett av dem var den norske, kristne avisen Magazinet, hvor Vebjørn Selbekk satt som redaktør.

Det som skulle skjedd da, i et sunt, fungerende demokrati, var at samtlige riksaviser også publiserte karikaturene i ren solidaritet med ytringsfrihet og samfunn – og mange gjorde faktisk det: Dagbladet, Aftenpotsen, TV 2, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende publiserte karikaturene. Dette var mer enn nok til at regjeringen ville stille seg bak ytringsfriheten og vestlige verdier med et krystallklart: «Her er det vi som bestemmer med våre verdier!» I stedet gjorde Stoltenberg det stikk motsatte.

Ekstremistenes seier over demokrati og frihet

Mens drapstrusler haglet mot Selbekk og hans familie fra «norske» og utenlandske muslimer, valgte statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre å gjøre ham til syndebukk. (Knoll og Tott har byttet stillinger nå, for dere som trodde at Norge var uten adelskap.) De stilte seg på lag med antidemokratiske krefter: Støre påstod at det kun var Magazinet som publiserte tegningene. Stoltenberg utrykte at Selbekk måtte ta delansvar for opptøyene. Og ikke nok med dét: Regjeringen sendte en delegasjon ned til Midtøsten for å beklage overfor overtroiske ekstremister at Norge hadde «såret» muslimer.

Signaleffekten var klar og tydelig: Islam er hevet over vestlige verdier som frihet og ytringsfrihet. De vantro oppgir demokratiet og kneler foran Allah. Og det signalet har ødelagt vestlige land siden, for når man først bøyer kne for totalitære krefter, gjør man dem bare modigere og sterkere. Gjør deg ynkelig foran voldsmenn, så dyrker du frem mer vold. Hver gang. Slik Sverige systematisk dyrket frem no-go-soner, gangsterislam, mafia og voldsbruk fra en sekt drevet av steinaldermenn med macho-overtro. Forståelse, samarbeid og dialog var nøkkelen til  fremveksten av «svenske tilstander» – i kombinasjon med naivitet, dumskap og manglende kunnskap om ukultur.

Datidens danske statsminister Anders Fogh Rasmussen omtalte karikaturstriden som «den største utenrikspolitiske krisen Danmark har stått overfor siden andre verdenskrig», og statsledere i Norge og andre europeiske land sto fast på sine «gode grunner» til å svikte ytringsfriheten: Lørdag 4. februar 2006 ringte sekretariatsvakten i UD til utenriksminister Støre og informerte om at Norges ambassade i Damaskus ble stormet av hundrevis av muslimske gærninger, og noen kvartaler bortenfor var den danske ambassaden allerede brent ned.

Minoritetsmakt er uforenlig med demokrati

Så hva har dette med Trumps seier over YouTube å gjøre? Det har med ytringsfriheten kår i vestlige sivilisasjoner å gjøre de siste to tiårene. Ytringsfriheten er nemlig det første som forsvinner når et demokrati presses av totalitære krefter – og totalitære krefter er alltid til stede i alle samfunn. Hvis ytringsfriheten på noen måte er under press fra noen som helst, med noen som helst begrunnelse, er dette et sikkert tegn på at disse kreftene representerer det motsatte av frihet og demokrati. Da må vestlige statsledere stå som bautaer. Men det gjør disse vattnissene aldri:

De siste fem årene har vært svært turbulente for vestlige demokratier på begge sider av dammen, men sett fra et utkikkspunkt, ser man noen klare sammenhenger: Hver eneste gang en pressgruppe som representerer en minoritet krever makt over flertallet, får de nøyaktig det de krever i vestlige demokratier, og eksemplene er mange:

Innvandrere får alt de peker på fra myndighetene, på bekostning av landets egne borgere. Islam får all den «respekt» og støtte fra vantro politikere som overtroen forlanger. Black Lives Matter rev byer i filler og brente ned hele kvartaler, men fikk innvilget at alle bøyer kne for dem. Bokstavsuppe-mioriteten LGBTQQIP2SA (eller hva de nå enn heter denne uka) får opptog og flagg-måned og kommer alltid med flere krav, selv om alt er oppnådd for lengst. Samer krever også alltid mer, selv etter å ha fått sitt eget parlament.

Problemet med udemokratisk minoritets-makt er nettopp at denslags krefter aldri få nok. Uansett hva du gir gærningene, vil de alltid ha mer – særlig fordi disse gruppene blir infiltrert av ekstremister som gjerne tar over hele showet. Og hele nøkkelen til deres maktovertagelse av demokratiske samfunn, er nettopp å stoppe ytringsfriheten og kritikere. De krever respekt, forståelse og inkludering – basert på hat, desinformasjon og ekskludering, og de får det de ønsker seg av feige myndigheter som ønsker å skape et image av harmoni og «samhold». Det er helt forrykt.

Et demokrati kan ikke forsvares av bløtdyr

Det er fristende å pisse i buksa for å holde seg varm. Det er fristende å unnskylde at gubben din slår, for han er jo tross alt snill på bånn. Det er enkelt å brenne en heks eller to for å stoppe mobben. Det er lett å gi kvinner skylden for voldtekt fordi de ikke kledde seg «ærbart». Det er lett å sparke en ansatt fordi han ikke er som alle andre. Det er fristende å kapitulere i troen på at det vil spare liv. Det er «forståelig» at man svikter sine vestlige idealer og gir en redaktør skylden for volden. Og det er riktig å kneble en eks-president fordi man ikke liker det han sier, og frykter at det kan skape uro.

Men det har ingenting med ryggrad å gjøre. Eller ytringsfrihet. See?

Demokratiet trenger mennesker og ledere med prinsipper og ryggrad for å overleve, fordi demokratiet er en veldig skjør balansegang på politikkens Besseggen – med tyrraniets avgrunn på den ene siden og religiøst mørke på den andre. Det er lett å falle, det er lang vei ned, og det er nesten umulig å klatre opp igjen.

Myndighetenes adferd under karrikaturstriden var en gavepakke til antidemokratiske krefter som gjennom 20 år har sagt tusen takk og tatt seg til rette – fordi Stoltenberg og Støre ga dem rett til det. Og de var ikke alene: I hele Europa og USA har statsledere latt seg dytte ut av balanse under press fra antidemoraktiske krefter. Ropet om å uthule ytringsfriheten har virket, fordi det hevdes at intensjonene er gode. Slik ble ytringsfriheten infisert av antidemokratisk råte og dumskapens mugg.

Ytringsfriheten eroderes av gode intensjoner

Grunnloven vår gir alle rett til å ytre seg fritt, ikke minst om tro, guder og profeter, men har alltid inneholdt noen regler som er viktige for vestlig sivilisasjon og basert på bevis: Det har alltid vært forbudt å true andre eller oppfordre til vold. Og vi har alltid hatt lover mot å røpe statshemmeligheter, mot ærekrenkelse eller å bryte personvernet. Vi trengte ikke flere slike unntak, men det fikk vi gjennom det sleipe uttrykket «ytringsansvar».

Dette førte til § 185, som forbyr å fremsette «hatefulle ytringer», som ikke lenger er basert på bevis. Det er basert på følelser, og det er opp til den anklagede å bevise sin uskyld – at man ikke hadde en hatefull intensjon. Vi har også alltid hatt etiske normer i vestlige samfunn rundt ytringsfrihet: Ikke vær uhøflig, ikke oppfør deg som et rasshøl, ikke sleng med leppa, men si ifra hvis du oppdager klanderverdige forhold.

Med moderne ytringsansvar er det innført at man skal «unngå i stigmatisere sårbare grupper». Dette står i direkte kontrast til at borgere har plikt til å ytre seg om klanderverdige forhold – for klanderverdige forhold er mer regel enn unntak i fremmedkultur og religiøse sekter. Det er klanderverdig å knytte menns ære til kvinners adferd. Det er klanderverdig å følge et fremmed-religiøst lovverk i et demokrati. Det er klanderverdig å pakke inn jenter i «ærbare plagg», men nå kan sekten hevde seg å være en «sårbar gruppe», og vipps, så kan ingen kritisere den.

Tilbake til demokratiske verdier?  

Alle med et snev av demokratisk innstilling skjønner at dette er en «slippery slope», uten bremser eller endestasjon. Likevel lar myndighetene dette farlige tøvet infiltrere vestlige demokratier – fordi påstått «sårbare grupper» ønsker å gripe makten til å gjøre som de vil, ta over agenda og samfunnsutvikling og skape en stat i staten – for eksempel ved å forlange at minoritetens flagg skal vaie over nasjonens flertall i en måned, i et regnbuefarget, kullsort «her er det vi som bestemmer!». Når begynner islamistene å kreve det samme som pride har fått?

Og nettopp på bakgrunn av «ytringsansvar overfor sårbare grupper» har har horder av islam-kritikere og kritikere av pride, klimahysteri og andre maktkåte elementer, blitt kastet under bussen og kastet ut av sosiale medier som paria og uønskede elementer de siste tyve årene – akkurat som Selbekk og Trump. Og myndighetene synes det var en bra ting. Alle skal følge «community standards» og mainstream meninger. Ingen skal kritisere dem som forlanger. Alle skal tolerere de intolerante minoritetene for å opprettholde det falske samholdet og papp-harmonien i vestlige land.

Det er et korthus, og pendelen er heldigvis i ferd med å svinge gjennom normal tyngdekraft: Klimasaken er blitt åpenbart samfunnsødeleggende. Pride er blitt så perverst og nuts at folk vender det ryggen. BLM har bekreftet alle fordommer med vold og korrupsjon. Globalismen har vist sin skyggeside. EU og FNs ekstremisme blir stadig tydeligere. Og jo mer folk ser av islam, desto mer skrekkslagne blir de. Og 20 år etter at Selbekk fikk judaskysset av Stoltenberg og Støre, er det de to som sitter igjen med skammen. Ikke at disse robot-politikerne er i stand til å føle skam.

Hurra for friheten!  

Folk prater friere om alt nå, fordi sosiale medier atter er fulle av kritikk mot dysfunksjonell politikk og mentale kortslutninger. Myndighetene har mistet kontrollen over hva folk blir fortalt, og dét er ALLTID en god ting. Ungdommen har begynt å forstå at foreldrenes svakhet overfor moralisme, minoriteter og massehysteri skader ungdommenes fremtid. Nå virker ikke «uavhengige faktasjekkere» lenger, fordi SoMe avslører at de er eid av mainstream-mediene, som har sviktet alle sine demokratiske forpliktelser og gjør seg mer irrelevante dag for dag.

Det er vanskelig for folk flest å forstå hva Trumps seier over sosiale medier har å si som presedens, og hva Elon Musks oppkjøp og utrenskning av antidemokratiske krefter i Twitter (X, my ass) har betydd de siste årene: Ordet er satt fri, og antidemokratiske særgrupper mister både menings-hegemoni, definisjonrett og -makt.

Mye av den klare vridningen mot mer konservativ og realitetsorientert ungdom skyldes at ord og ytringer har sluppet fri. Og hvis islamister og deres nyttige idioter på Stortinget tror at de kan sette lokket på igjen for å stoppe kritikken av denne stupide macho-overtroen fra oldtiden, lever de i fantasiland. Karma svir.

Nå mangler det bare at Musk kjøper opp det sosialistiske Lysenko-reiret Wikipedia og rensker opp der også.