Fredag klokken 11 kunngjør Den Norske Nobelkomite hvem som tildeles fredsprisen for 2025.

Spekulasjonene er preget av dyp politisk splittelse, hvor USAs president Donald Trump burde være et soleklart  førstevalg foran en rekke tradisjonelle kandidater fra FN-systemet og internasjonale hjelpeorganisasjoner.

Kampen om fredsbegrepet

Årets nominasjonsliste, som består av 338 kandidater, tvinger komiteen til å ta stilling til vidt forskjellige definisjoner av fredsarbeid. På den ene siden står president Trump, som av sine støttespillere fremheves for konkrete resultater som Abraham-avtalene og den pågående innsatsen for en fredsavtale i Gaza.

Trump har selv uttalt at det vil være en «nasjonal fornærmelse» mot USA hvis han blir forbigått, skriver NRK.

På den andre siden står en rekke kandidater som representerer det etablerte internasjonale systemet. Blant disse er FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), Leger Uten Grenser, Den internasjonale Røde Kors-komiteen og Verdens helseorganisasjon, som alle er nominert for sin humanitære innsats i Gaza og andre konfliktområder.

Juridiske institusjoner som favoritter

Flere eksperter trekker frem de internasjonale domstolene i Haag, Den internasjonale domstolen (ICJ) og Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som sterke kandidater. En pris til disse vil ifølge disse ekspertene bli sett på som en støtte til folkeretten i en tid der den «utfordres» av krigene i Ukraina og Gaza.

Domstolene har det siste året kontroversielt markert seg ved å ta opp saker mot både Russland og Israel, samt utstede arrestordrer.

Andre hete kandidater inkluderer kampanjen mot autonome våpensystemer, «Campaign to Stop Killer Robots», samt ulike sivilsamfunnsgrupper som jobber for demokrati i land som Sudan og Myanmar.

Nobelkomiteens leder, Jørgen Watne Frydnes, vil fredag avsløre hvilket fredsbegrep komiteen har valgt å løfte frem i et år preget av krig og geopolitisk uro, hvor det kan se ut til at Donald Trump kan få orden i rekkene, mot alle odds.