Norge driver faretruende nær en utvikling hvor ytringsfriheten blir snever og betinget. Det som presenteres som «ytringsfrihet» i dag, ser etter hvert ut til å være definert av hvilke meninger som er politisk korrekte — ikke av prinsippet om at alle skal kunne uttale seg.

Det er en farlig dobbeltmoral: De samme stemmene som hyller ytringsfrihet, knebler eller mobber dem som tenker annerledes.

Flere vil oppleve at de ikke lenger kan si det de mener uten å bli latterliggjort, svartelistet eller sosialt utstøtt. Det er reelle konsekvenser: Noen vurderer å flytte fra landet, andre tier av frykt for å miste jobb eller venner. Er vi virkelig kommet dit at ytringsfrihet bare gjelder når du mener det samme som mainstream?

Vi ser også en skjev dekning i store medier og en politikk i offentligheten som ofte latterliggjør meningsmotstandere — særlig dem som uttrykker støtte til Israel, sympati for visse konservative stemmer eller stiller spørsmål ved det rådende narrativet. Når kritikk ikke får plass, blir debatten fattigere og demokratiet svekket.

Nylige hendelser, der spekulasjoner og konspirasjonsteorier raskt spres – samtidig med at andre synspunkter ignoreres eller latterliggjøres –, viser hvor polarisert samfunnsdebatten er blitt. Vi ser det tydelig når profiler som i forbindelse med mordet på Charlie Kirk 10. september blir demonisert og hatet bare fordi de representerer et konservativt ståsted. Folk som peker på slike skjevheter, blir ofte sett ned på eller utsatt for sosial avstraffelse, både i kommentarfelt og i profesjonelle kretser.

Dette handler ikke bare om enkeltsaker, men om en retning som gjør Norge mindre tolerant, mindre åpent og mer splittet. Vi som er opptatt av ytringsfrihet, må stå fast: Ytringsfrihet må gjelde bredt – og også omfatte de stemmene vi ikke liker.

Politikerne og mediene har et stort ansvar. Offentlig støttede kanaler må dekke samfunnet rettferdig og nøytralt, ikke fremme én bestemt politisk oppfatning. Når institusjoner får betydelig offentlig støtte, medfølger et ekstra ansvar for balansert og saklig formidling.

La oss ikke være passive og undergrave friheten vi har tatt for gitt. Diskusjon, uenighet og kritikk er ikke farlig – de er demokratiets levende vev. Hvis vi ikke våger å forsvare retten til å tenke annerledes, risikerer vi å miste mye av den velsignelsen og tryggheten Norge hittil har stått for.

Stå opp for ekte ytringsfrihet. Verden trenger land der ulike stemmer kan møtes med respekt, ikke med fordømmelse.