Norge skal redde verden, gjerne alene. Vi tror vi har stor innflytelse i verden gjennom diplomatiet vårt, og ja, selvfølgelig skal vi jo være best på bistand, og vi skal jo, som det naturligste i verden, ha de største reduksjonsmålene innen klima. Fantastisk av et lite, forblåst arktisk land på veien mot nord, som med våre 0,068 prosent av verdens befolkning skal fortelle resten av verden, at ja, vi går foran og viser vei, bare gjør som oss!

Hva er å «gjøre som oss»?

De som forstår konsekvensene av dette, burde skrike så høyt at regjeringen og folket faktisk får det med seg.

Norge er allerede verdensledende på fornybar kraft. 51,9 prosent av energiforbruket i Norge er fornybart. I EU ligger det på 12,9 prosent, i Kina på 8,3 prosent og i USA på 7,2 prosent. Norge skal altså gå fra å være aller best av verdens industriland til å redusere klimautslippene aller mest av alle.

Det virker kanskje som om det viktigste for den norske regjeringen, er å være med på innsiden av de store internasjonale møteplassene, heller enn faktisk å sørge for at Norge tas vare på til det beste for Norge. Det er faktisk dét som er den norske regjeringens ansvar og hovedoppgave. De skal sørge for Norges beste, akkurat det alle andre regjeringer skal gjøre i sine land.

For at Norge skal nå sine klimamål, som ikke skal iberegnes skogens opptak av CO2, må faktisk det meste av norsk industri, varetransport, flytrafikk og persontransport stoppes nesten helt. Det er jo en fantastisk løsning. Kutte all kraftkrevende industri og heller bruke strømmen til datasentre som er villig til å betale mye mer for strømmen, så kan vi alle sitte blakke hjemme med hver vår pc og la AI og robotisering ta over det meste.

Selv i EU våkner nå statsledere opp

Tysklands kansler vil stikke kjepper i hjulene på EU-maskineriet.

En uttalelse fra Tysklands rikskansler Friedrich Merz burde få flere til å våkne opp i Norge.

– Dere vet at jeg er en overbevist europeer, men slik ting har utviklet seg i EU de siste årene, måten denne unionen har regulert mer og mer, mer og mer, mer og mer – det kan ikke fortsette på denne måten, sa Merz på en konferanse nylig.

– Vi må stikke noen kjepper i hjulene på denne maskinen i Brussel, så den stopper opp.

Forbundskansleren understreket at han ikke var EU-motstander, men hadde «en følelse av at folks støtte til dette store europeiske prosjektet svinner hen».

Vi gambler i et stort kasino

Vi vet alle at i kasinoverdenen er det alltid kasinoet som ender opp med pengene dine.

Skal Norge virkelig gamble med sine enorme ressurser, kapital og land, med å underkue oss med totalt uoppnåelige klimamål, når vi allerede er verdensledende i fornybar energi?

Norge – veien mot nord, Norway, Norwegen – vi kan aldri sammenlignes med flatbygdene i EU, og må derfor tas hånd om på den måten som er best for Norge.

Sammenligner man Norge nord, øst eller vest for Sinsenkrysset med resten av verden, er det nesten ingen steder som kan utnytte landet sitt slik vi kan. Våre ressurser er enorme. Vi er egentlig et enormt land når vi tar med Svalbard, Jan Mayen og Dronning Maud land, og havområdene våre rundt alt dette.

Vi vet alle at klimamålene til EU og Norge er en utopi. Vi vet at det vil koste ekstremt dyrt, fordi industrien og den økonomiske storhetstiden vil forsvinne, og det uten at vi reduserer globale utslipp.

Skal Norge da være best i klassen med de konsekvensene det gir, eller skal vi ta ansvar for det som er det beste for Norge?

Vi tar allerede et stort ansvar i Norge

Det høres ut som om vi ikke skal ta ansvar for våre egne miljøskader og vår egen forsøpling, men det skal vi selvsagt. Da jeg vokste opp, var det mye forsøpling i naturen, folk helte motoroljen i grusen når de skiftet olje på bilen, de brant plast og annet veldig forurensede ting, og lastebilene spydde ut eksos så blårøyken sto.

Slik er det ikke lenger. Vi sorterer søpla, vi leverer inn farlig avfall og annet på miljøstasjoner, vi er verdensmestere i elbil, og moderne lastebiler har så lave klimagassutslipp at de kan stå inne i en barnehage med motoren på – og rense luften.

At vi fortsatt er avhengige av fossil energi i transporten vår, kommer vi ikke utenom, men når vi med den nyeste teknologien i lastebilverdenen har tatt ned utslippene med nærmere 50 % bare på de siste 7–8 år, er vi kommet langt. Men dét er jo ikke bra nok, de kjører jo på diesel! Da hjelper det visstnok ikke uansett hvor lite de slipper ut. I beredskapsøyemed er det galskap at vi ikke har en stor andel av transporten på fossil energi.

Forstå det den som kan.

Kan vi ikke forholde oss til virkeligheten, dere? Eventyr er det nok av i bøker og filmer.