Her om dagen var jeg på en mottagelse for Modstrømmen, et glimrende konservativt magasin med gode artikler og dyktige skribenter, redigert av den flittige Mitchel Oliver.

Særlig oppløftende den kvelden var det å se alle de unge menneskene som var samlet om «bevegelsen», som arrangørene kaller Modstrømmen. Det var 75 påmeldte, og det skal nok passe. Godt over 100 unge mennesker, menn og kvinner, diskuterte politikk med en intensitet og intelligens som ville fått enhver halvgammel banditt som meg til å henge etter. Optimistiske og engasjerte unge snakket om fremtiden med håp snarere enn fortvilelse.

Det var altså noe mer enn bare en feiring av en utgivelse. Det var konturene av et politisk stemnings­skifte som allerede ruller over Europa som en bølge av forandring. Kontinentets unge opprør bryter gjennom den kulturelle demningen, for å bruke en vann­metafor.

Tallenes klare tale

Tallene bekrefter det jeg så med mine egne øyne den kvelden. I Spania er nasjonal­konservative VOX blitt det mest populære partiet blant velgere i alderen 18–34 år, med en oppslutning på 27,4 % – langt foran sosialistene på 15 % og borgerlige Partido Popular på 11 %.

I Tyskland har Alternative für Deutschland (AfD) opplevd en eksplosiv vekst blant de unge. I delstaten Thüringen stemte 38 % av de unge under 25 år på AfD ved det siste valget, mens også 36 % av millenniums­generasjonen stemte på dem.

Heller ikke Frankrike unngår denne trenden. Marine Le Pens parti Rassemblement National (RN) sikret seg 32 prosent av stemmene blant velgere under 34 år ved valget til EU-parlamentet i 2024. Det er en underjordisk strøm av motstand som nå bryter opp til overflaten.

Ungdommer fra Rassemblement Nationals (RN) ungdomsbevegelse i Strasbourg den 14. juni 2025. Foto: Rassemblement National de la Jeunesse (RNJ) / Facebook.

Lengselen etter mening og fellesskap

Hva er det som driver denne bevegelsen?

Ifølge The European Conservative – som jeg har tallene fra – handler det om mer enn politikk. Italias statsminister Giorgia Meloni har skapt en plattform som forener patriotisme, kulturell identitet og samfunns­engasjement. Som den 21 år gamle student­aktivisten Nicolò Sangiorgi siteres på: «Folk føler seg hjemme og blir raskt en del av en stor familie.»

Unge mennesker søker autentisitet i en tid preget av politisk korrekthet og identitets­politisk fragmentering. De hungrer etter fellesskap som anerkjenner de kulturelle røttene deres i stedet for å dekonstruere dem. De verdsetter stemmer som våger å tale imot tidens mainstream.

Hva skulle de unge ellers gjøre? Fortsette å stemme på sin egen kulturelle oppløsning?

Det er selvfølgelig noe herk for den progressive eliten at de unge ikke vil la seg oppdra til å skamme seg over sin egen kultur. Eliten driver på globaliseringens store elv, mens de unge seiler oppstrøms mot de hjemlige bredder.

Digitale mestere og analoge lengsler

Mye er blitt sagt og skrevet om at den nye høyresiden behersker digitale plattformer. Jordan Bardella i Frankrike og andre lignende skikkelser har forstått at de unge ikke vil ha polerte politikere, men folk som snakker deres språk og deler deres bekymringer.

Men den unge motstrømmen rekker lenger enn til skjermen. Partier som VOX etablerer ungdoms­bevegelser, opplærings­programmer og kultur­arrangementer som gir de unge muligheten til å møtes fysisk og skape reelle bånd. Det var nettopp dette jeg selv opplevde under Modstrømmens mottagelse.

Der tidligere generasjoner løp vekk fra tradisjonen – «vi har føtter, ikke røtter», som det heter – søker den unge generasjonen tilbake til den. Fra dekonstruksjon til konstruksjon, fra selvhat til selvrespekt. Kultur fremfor kaos. Fremtid fremfor forfall.

Et generasjonsskifte i emning

Mottagelsen her om kvelden var mer enn en presentasjon av et magasin. Det var en titt inn i Europas politiske fremtid, der unge velgere ikke lenger automatisk stemmer på venstresiden.

Man kan velge å ignorere denne bevegelsen eller prøve å skamme den ut. Men man gjør klokt i å lytte til hva de unge egentlig sier: Vi vil ha et samfunn som anerkjenner vår historie, bevarer vår kultur og gir oss håp for fremtiden.

Det er ikke en bakstreversk reaksjon. Det er grunn­leggende sunt.