Die Linke-politikeren Susanne Hennig-Wellsow har kastet en blomsterbukett fremfor føttene på FDP-politikeren Thomas Kemmerich etter at denne ble valgt til minister­president i Thüringen den 5. februar 2020. Foto: Hannibal Hanschke / Reuters / Scanpix.

Mer enn tre måneder etter delstatsvalget i Thüringen er vi vitne til en politisk såpeopera som ikke kunne ha skjedd i noe annet land enn Tyskland, som fremdeles er traumatisert av andre verdenskrig.

Den 27. oktober 2019 ble venstrepopulistiske Die Linke størst ved valget i delstaten med 31 prosent av stemmene, mens høyrepopulistiske Alternative für Deutschland (AfD) ble nest størst med 23,4 prosent – tall som sier sitt om den politiske polariseringen i Tyskland.

Den sittende venstreorienterte deltstatsregjeringen i Thüringen mistet således flertallet utgått fra Die Linke med støtte fra de grønne og det sosialdemokratiske partiet SPD – som fikk henholdsvis 5,2 prosent og 8,2 prosent av stemmene.

Angela Merkels regjeringsparti CDU, som ble tredje størst med 21,8 prosent i Türingen, kunne i teorien danne en høyreorientert flertallsregjering i delstaten basert på støtte fra AfD og fra det fridemokratiske partiet FDP, som fikk 5 prosent av stemmene.

Men ville noe slikt være politisk mulig?

Svaret på det foreligger nå: Nei, det er ikke politisk mulig.

Da delstatsforsamlingen i Thüringen onsdag stemte over hvem som skulle bli ministerpresident, altså statsminister i delstaten, viste det seg at FDP-politikeren Thomas Kemmerich fikk flertall med stemmer fra FDP, CDU og AfD.

Resultatet var overraskende fordi det ikke fantes klare tegn til samarbeid om stemmegivningen. I protest kastet Die Linke-politikeren Susanne Hennig-Wellsow en blomsterbukett fremfor føttene på Kemmerich og sa at den som er blitt valgt med nazisters stemmer, ikke fortjener noen.

Siden det å avstå fra ethvert samarbeid med AfD er offisiell politikk i CDU, og alle de øvrige partiene for den del, hadde man således å gjøre med en skandale. Resultatet var utilgivelig, en «dårlig dag for demokratiet» og måtte omgjøres, sa statsminister Angela Merkel.

Hun har hele tiden brukt all sin politiske tyngde for å undertrykke de stemmene i CDU som ønsker en tilnærming til AfD – en linje som er i ferd med å bryte sammen lokalt flere steder i Tyskland, slik det er skjedd mellom Moderaterna og Sverigedemokraterna flere steder i Sverige.

Torsdag kunngjorde en hardt presset Kemmerich at han går av og tar til orde for nytt valg i delstaten. Resultatet av en normal demokratisk prosess kan simpelthen ikke aksepteres.

Bakgrunnen for berøringsangsten overfor AfD er naturligvis anklager om at partiet er rasistisk, eller sågar nazistisk. Hva som er nazistisk i AfDs program, er ikke så godt å si. Skulle liksom en fjerdedel av velgerne i delstaten ha stemt på nazister? Neppe. Men er man imot masseinnvandring, er det nok til å bli utropt til nazist i Tyskland.

Situasjonen for demokratiet der til lands er altså at nazi-spøkelsene oppe i Merkels hode er nok til å oppheve resultatet av en vanlig politisk prosess.

Noen burde skaffe det landet en psykiater. Og de som måtte tro at det er noe som helst å lære av Tyskland når det gjelder politikk eller hvordan man styrer land, burde gjøre seg noen tanker – hvis slike finnes.

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!