Fra og med 4. oktober vil muslimer i Oslo kunne begrave sine avdøde på sine premisser, også på lørdager, og med retning mot Mekka. Kulturbyråd Anita Leirvik North (H) foreslår å utvide tilbudet videre, ved å åpne krematoriet og fem av gravplassene i helgene.

Helgeåpning koster kommunen 7 millioner kroner i første omgang, men er altså tenkt utvidet. Begravelser er noe av det viktigste i livet, ifølge lederen av imamkomité.

Får graver vendt mot Mekka

Moskeenes lobbyorganisasjon er meget begeistret for tilretteleggingen, og skriver på Facebook 24. september:

«Oslo åpner opp for lørdagsgravlegging. Dette er et viktig gjennomslag som Muslimsk dialognettverk (MDN) har arbeidet for over tid i dialog med byrådet og andre aktører. […] Våre representanter Faruk Terzic og Syed Rizwan har vært sentrale i prosessen, og MDN vil fortsette å løfte saker som er viktige for muslimer. […] Fra og med 4. oktober vil det være mulig med kistegravlegging på lørdager kl 10.00 og kl 12.00, på retningsbestemt felt, på Alfaset gravlund.»

Organisasjonen tagger moskeene ICC Norway, Masjid Attaouba, Masjid Rahma, Det Islamske Fellesskap Bosnia-Hercegovina i Norge, Det Islamske Forbundet – Rabita, Qikshn Norvegji, Madina Institute Norway og Tauheed Moske i Oslo.

Også Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Oslo (STL) er meget begeistret, og skriver på Facebook:

Gladnyhet! Et gjennomslag for Oslo som livssynsåpen by, og likebehandling i praksis.

I byrådets budsjettforslag for 2026 er det satt av midler til å gjøre kommunens gravferdstjeneste mer fleksibel ved å åpne for gravlegging og kremasjon på lørdager. Allerede i 2025 ble det bevilget midler til en begrenset pilot, som starter neste uke. Fra 4. oktober vil det være mulig med kistegravlegging på lørdager kl. 10 og kl. 12 på retningsbestemte felt på Alfaset. I budsjettforslaget er det lagt opp til at tilbudet utvides til fem gravlunder samt krematoriet i løpet av 2026.

Skuespilleren Agnete Haaland, imamen Senaid Kobilica, Niels Frederik Skarre fra Drammen baptistmenighet og tidligere domkirkeprest Birte Nordahl er blant dem som gratulerer. Begge de to sistnevnte har lederverv i STL.

Høyre tilrettelegger

Det er altså Høyre i hovedstaden som ikke bare går inn for årlig islampynting av Oslo ved ramadan, men også tilrettelegger for gravsteder i henhold til sharia.

– Oslo er en mangfoldig by med mange nasjonaliteter og religioner, og det synes jeg de kommunale tjenestene skal reflektere, sier Anita Leirvik North (H) til Utrop. Hun er byråd for kultur og næring i hovedstaden, og har fulgt samarbeidet med moskeene på nært hold. Muslimsk Dialognettverk har lagt ut bilder fra da hun besøkte gravplassen sammen med diverse imamer og moskeledere. Men North ser ikke ut til å ha lagt ut noe om begivenheten selv.

Begravelse – det viktigste i livet

Leder for imam- og kunnskapskomitéen Faruk Terzic fra Muslimsk Dialognettverk (MDN) er takknemlig for at det blir tatt på alvor.

– Det er kanskje et av de viktigste ritualene i livet. Det betyr mye, sier Terzic.

Han understreker at muslimer, som alle andre, ønsker rettigheter når det gjelder tro og livssyn, og spesielt ved ritualer som begravelser.

Islamsk grav, sentralt plassert på kirkegården ved Lom stavkirke, en middelalderkirke fra ca. 1160, som ikke ser ut til å ha fått en egen islamsk gravplass ennå. September 2020. Foto: Bente Haarstad.

Sikhene vil ha egne regler

Ennå er ikke alle fornøyd med at Norge fraviker egne gravskikker ved at alle kan begraves på en felles gravplass.

Gurmail Singh Bains fra Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji (Sikhsamfunnet) venter på at det skal bli sikhenes tur. I sikhismen skal liket helst kremeres samme dag, og asken skal deretter spres i en elv eller i havet.

– Den muligheten har vi ikke fått ennå, sier Singh til Utrop.

Singh har jobbet med dette i flere år og mener regler på nasjonalt nivå må forandres. Slik reglene er i dag, må sikher som ønsker å spre asken i vann, både søke om tillatelse fra statsforvalteren og ofte leie båt for å kjøre ut i Oslofjorden. Han ønsker et sted i Norge der sikher lovlig kan spre asken til avdøde, og unngå de tungvinte kravene som eksisterer i dag.

Sikhsamfunnet har cirka 3200 medlemmer i Norge.

Gnostisk gruppe med 98 medlemmer har fått egen gravplass

En trenger ikke være mange for å få gjennomslag for sine spesielle gravplassønsker. En gnostisk gruppe, opprinnelig fra Irak og Iran, og bestående av kun mellom 60.000 og 100.000 personer i hele verden, har fått sitt bestemte gravfelt i Oslo, kun for dem, og med riktig retning. Det vil si Nasjonalt Åndelig Råd for Sabean Mandeere, som relativt nylig har blitt tilskuddsberettiget som trossamfunn.

21. november 2024 skrev STL Oslo på Facebook:

«I dag kom Fadya Saeed, styreleder i Nasjonalt Åndelig Råd for Sabean Mandeere, innom kontoret med blomster og sjokolade. Siden 2018 har trossamfunnet jobbet for å sikre tilrettelagte graver for mandeere i Oslo, de siste to årene med bistand fra STL Oslo.

I den mandeiske religionen er det regler knyttet til gravretning og plassering av gravminnet. Det var også et sterkt ønske om å kunne bli gravlagt samlet. Gjennom dialog med gravplassmyndighetene ble det til slutt funnet en løsning. Det vil være graver for mandeere i riktig retning på hittil ubrukte felt på Alfaset.»

I august skrev Fadya Saeed på Facebook:

«Etter avslaget vi fikk før den offisielle registreringen, dvs. i 2018 og etter fire avslag mellom årene 2020–2024, dvs. etter den offisielle tilståelsen, fikk vi endelig kirkegården. Jorden har aldri vært brukt i henhold til vår lære. Retning som kreves er i henhold til vår lære. Kirkegården ligger nær alle mandayanerne og midt i Oslo sentrum. (Til info ba vi om kirkegården på østsiden av Oslo, hvor vi fikk spørsmål om hvor den største befolkningstettheten av våre mandayanere var og hvor denne kirkegården ble valgt).»

Nasjonalt Åndelig Råd for Sabean Mandeere er altså en gnostisk gruppe. En etnoreligiøs gruppe som skal være de siste gnostikerne, og som har Johannes Døperen som den største og siste profet, ifølge Wikipedia. Dåp er helt sentralt i denne religionen, og mandaene blir døpt utallige ganger gjennom livet, fordi de tror det bringer sjelen nærmere frelsen. Det skal ha vært flest mandenere (vi er usikker på hva de heter på norsk) i Irak, der det kan ha vært inntil 70.000 av dem inntil krigene på 2000-tallet. Nå er det visstnok bare 5000 av dem igjen der. Til gjengjeld er det 10.000 i Australia, 2000 i Sverige, noen tusen her og der, og altså 98 av dem i Norge, ifølge oversikten av tilskuddsberettigede fra regjeringen.

Men det er klart: Alle må få sin egen gravplass og slippe å ligge i samme jord som nordmenn.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!