Hans Rustad Noe som er forunderlig – et landskap skjuler avtrykk, ikke bare av menneskets fotefar, men også dåmen av en svunnen tid. Dette fattigslige ordet «kulturlandskap» rommer noe mye mer: det snakker til oss, det er generasjoner som er gått heden som strekker sine hender ut, og vi griper dem. I nærværet av gamle bygninger, stenmurer, […]
Logg inn for å lese videre (abonnenter).
Støtt uavhengige nyheter!
Bli abonnentPluss-artikler blir åpnet 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
