Peder Jensen 
En anskaffelsesplan som Politico har fått tilgang til, viser at Tysklands store militære opprustningsplan i all hovedsak vil komme europeisk industri til gode.
Planen viser at Berlin vil styre sin massive opprustning primært til europeisk industri, og at bare 8 prosent vil gå til amerikanske våpen.
Det er et slag mot USAs president Donald Trump, som har lagt press på europeiske land for å få dem til å fortsette å kjøpe amerikanske våpen.
Anskaffelsesplanen viser at Tyskland forbereder seg på å gjennomføre kontrakter til en verdi av nesten 83 milliarder euro i løpet av det neste året. Listen, som er utarbeidet for det tyske parlamentets budsjettkomité, beskriver 154 større forsvarskjøp mellom september 2025 og desember 2026.
I henhold til tysk lov må alle kontrakter verdt mer enn 25 millioner euro forelegges parlamentet for godkjenning. Og på disse sidene dukker det bare opp en håndfull prosjekter som ledes av amerikanske selskaper.
De eneste store postene med amerikanske leverandører i spissen er torpedoer til Boeings P-8A-fly til en verdi av rundt 150 millioner euro og Raytheons MIM-104 Patriot-luftvernraketter og -utskytningsramper til en verdi av rundt 5,1 milliarder euro.
Medregnet andre USA-ledede innkjøp på listen – fra AMRAAM- og ESSM-missiler til radiopakker – utgjør totalsummen ca. 6,8 milliarder euro, rundt 8 prosent av Berlins plan, mens resten i overveldende grad går til europeisk industri.
De siste årene har Tyskland vært en av Washingtons største forsvarskjøpere. Ifølge data fra amerikanske myndigheter signerte Berlin for mer enn 17 milliarder dollar i utenlandsk militært salg mellom 2020 og 2024, og nådde en rekord på 13,9 milliarder dollar i 2023, noe som understreket økt etterspørsel etter Russlands invasjon av Ukraina.
Dette gjorde Tyskland til en av de viktigste destinasjonene for amerikansk våpeneksport på verdensbasis, sammen med Polen og Japan. Nå ser det ut til at Tyskland fokuserer på europeisk industri.
Ifølge Stockholm International Peace Research Institute kjøpte europeiske NATO-medlemmer 64 prosent av sine våpen fra USA mellom 2020 og 2024.
Etter å ha inngått en handelsavtale med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i juli, skrøt Trump av at EU ville kjøpe «enorme mengder» amerikanske våpen til en verdi av «hundrevis av milliarder».
Men forsvarsutgiftene i Europa avgjøres ikke i Brussel, men av de nasjonale regjeringene. Og i Berlin forteller tallene en annen historie.
Den dyreste enkeltposten er fregattprogrammet F-127, som etter planen skal designes av den tyske marinegiganten TKMS. Fregattene skal legges frem for budsjettkomiteen i juni 2026, og er kostnadsberegnet til 26 milliarder euro. De nye krigsskipene er ment å gi marinen et langtrekkende luft- og missilforsvar.
Et annet sentralt element er Eurofighter Tranche 5 – bygget av Airbus, BAE Systems og Leonardo – med 4 milliarder euro som skal godkjennes i oktober 2025 til nye fly og ytterligere 1,9 milliarder euro til radaroppgraderinger.
Sammen med ytterligere investeringer i elektroniske krigføringssystemer og flyelektronikkpakker viser planen at Berlin dobler sin eksisterende europeiske jagerflyflåte for å bygge bro over produksjonsforsinkelser for det problematiske Future Combat Air System (FCAS), et nestegenerasjons jagerfly som skal bygges av Tyskland, Frankrike og Spania.
Hæren har også en fremtredende rolle. I oktober er det planlagt å bruke mer enn 3,4 milliarder euro på flere pansrede Boxer-kjøretøyer, bygget av Rheinmetall og KNDS. I tillegg kommer 3,8 milliarder euro til en ny, ikke navngitt panserjager på hjul.
Blant de politisk sensitive programmene er en modernisering av Taurus-cruisemissilet til 2,3 milliarder euro, som skal godkjennes i desember. Den tyske forbundskansleren Friedrich Merz er under press fra Kiev om å levere missilene til Ukraina, men så langt har tyske regjeringer vegret seg mot å overføre dem.
Luftforsvar er et annet viktig fokusområde. Planen omfatter mer enn 300 millioner euro til flere tyskproduserte IRIS-T SLM-enheter, 755 millioner euro til skipslanserte missiler og 490 millioner euro til nye kortdistanseluftvernmissiler.
Et av de mer risikable prosjektene på listen er Eurodrone, der 196 millioner euro er satt av til å utvikle et «detect and avoid»-system – en forutsetning for at dronen skal kunne fly trygt i europeisk luftrom. Programmet, som ledes av Airbus, Dassault og Leonardo, har vært plaget av forsinkelser og økende kostnader, men Berlin presser likevel på med ny finansiering i denne budsjettsyklusen.
Marinens andel går utover de fremtidige fregattene. Oppgraderinger av Tysklands nåværende F-123-fregatter er priset til 1,7 milliarder euro, mens en pakke med systemer for antiubåtkrigføring og nye torpedoer vil koste flere hundre millioner euro til.
Politico skriver at dokumentet også lister opp dusinvis av mindre, men likevel betydelige kontrakter: 274 millioner euro for et hjelpefartøy til flåten og hundrevis av millioner euro for nye lastebiler, radioer, droner og ammunisjon av alle kalibre. Til sammen utgjør dette en omfattende moderniseringsinnsats som berører alle deler av de væpnede styrkene.
