London, Paris og Ottawa vil plutselig anerkjenne Palestina som en stat. Dette er bare et show for den innenrikspolitiske hjemmefronten – og handler ikke om å skape fred.

147 FN-medlemmer har allerede anerkjent Palestina, en ikke-eksisterende stat som er et rent fantasiprodukt. Ni nye land forventes å bli med på sirkuset under FNs generalforsamling om noen uker – dette inkluderer tidligere tungvektere som Storbritannia, Frankrike og Canada, skriver Josef Joffe i Die Welt.

Men en palestinsk stat vil forbli en våt drøm – slik den har vært siden 1967, da Israel gjenvant Judea og Samaria (Vestbredden) og okkuperte Gaza etter å ha reagert proaktivt på det planlagte angrepet fra alle kanter i det vi kjenner som seksdagerskrigen.

Gaza var før 1967 under egyptisk kontroll. Nå har Egypt stengt grensene til Gaza, etter dårlig erfaring med å slippe folk inn derfra.

Judea og Samaria var okkupert av Jordan etter krigen i 1948, hvor Israel som nyopprettet stat ble angrepet av rasende arabere fra alle kanter. Okkupasjonen varte i under tyve år. Israel vant området Judea og Samaria tilbake i 1967, og har siden den gang blitt definert som okkupanter av sitt eget land.

«Den okkuperte Vestbredden» – en historisk og folke­rettslig oppsummering

Det nasjonale traumet fra 7. oktober 2023, da Hamas slaktet 1200 israelere, er dypt forankret i dag. Nå ønsker bare 21 prosent av israelerne en tostatsløsning.

Hamas ønsker ingen tostatsløsning. De ønsker alt, From the river to the sea. Selvsagt med den uunngåelige konsekvensen at det som i dag er jødenes eneste landområde, ville bli judenrein.

Akkurat som arabiske land takket nei til fred i bytte mot landområder etter seksdagerskrigen. Akkurat slik Yassir Arafat holdt sirkuset gående, og takket nei til en tostatsløsning, med tidenes mest ufortjente fredspris som god betaling for all terroren han hadde stått for. Også Arafat ville ha alt.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu gjorde det klart overfor FN 11. september: «Det vil ikke bli noen palestinsk stat.»

20 år med egen stat endte i terror

Israel trakk seg ut av Gaza i 2005, og alle israelere som bodde der, måtte forlate sine eiendommer, i vesentlig grad etter militære tvangstiltak. Deretter ble alt rasert, også evnen til å produsere mat. For palestina-arabere foretrekker å få varene levert fra Vesten, som evigvarende «flyktninger», ikke å produsere noe av verdi selv. Der mangler det både evne og vilje, tydeligvis.

Resultatet ble to tiår med terror og rakettangrep mot Israel, særlig etter at Hamas tok full kontroll over Gaza-stripen. Terroristene ble godt finansiert av vestlig bistand, med Norge i spissen (per capita), sammen med EU, USA og FN.

Å mase om en palestinsk stat er å velge symbolpolitikk i stedet for realpolitikk. Sånn sett passer det perfekt inn i dekadent vestlig politikk, som i flere tiår har vært mer opptatt av symboler enn av realiteter.

«Palestina» har kanskje et flagg, men mangler de andre nødvendige egenskapene: definerte grenser og en effektiv regjering som opprettholder orden og sikkerhet. Hvis Hamas blir værende, vil terroren vedvare.

På Vestbredden overlever Mahmoud Abbas’ palestinske selvstyremyndighet (PA) – ironisk nok – bare takket være hæren til sin erkefiende, Israel. De siste halvveis frie valgene var i 2006.

Disse uvalgte gangsterne er vår utenriksministers nærmeste samarbeidspartnere i området.

Alle protesterer mot at israelere bosetter seg i sitt eget land. Ingen protesterer mot millioner av bosettere i våre land, som vi skattebetalere i tillegg må finansiere, og samtidig tåle at barna våre lider av utrygghet, dårligere økonomi, tap av fremtidstro, krydret med vold og overgrep.

Vestlige politikere tenker kun innenriks, og velger den mest radikale og jødehatende venstresiden, som allierer seg med importerte islamister.

Hamas takker Stor­britannia, Frankrike og Canada for varm­hjertet støtte

Den offentlige opinionen, spesielt blant venstresiden, har vendt seg nådeløst mot Israel under Gaza-krigen; Hamas-massakren 7. oktober 2023 utløste anti-israelske demonstrasjoner og boikotter over natten. Offeret fikk skylden.

Det er så sykt at man nesten ikke kunne skrevet det i et eventyr: Dagen etter at Hamas slaktet 1200 israelere, filmet sine sadistiske voldtekter og ringte foreldrene i Gaza med stolthet over grusomhetene, var det demonstrasjoner over hele Europa – mot Israel!

London og dets allierte ønsker å roe ned den rasende mobben på hjemmbane. Men dette er neppe veien å gå, særlig ikke for Starmer & co., som er i ferd med å forvandle Storbritannia til et nytt Vestbredden. Vanlige briter viser i stadig større grad at dette er ikke noe de ønsker.

Merz’ regjering i Tyskland viser tegn til forståelse, men det går altfor sakte. Frankrike er allerede fortapt. Det samme gjelder flere andre vesteuropeiske land.

Som nordmann blir man sjokkert første gangen man ser jøder i full mundur gå trygt på gatene i Budapest, hovedstaden i Ungarn, som av våre medier fremstilles som et diktatur og en trussel mot «demokratiet». Når så du sist en jøde med kippa bak en bardisk i Oslo? Når så du sist hele familier av synlige jøder, inkludert små barn, underveis til sabbatsmiddag i Oslo sentrum fredag kveld?

Titalls millioner muslimer bor nå i Vesten, spesielt i storbyene, hvor de representerer et voksende politisk potensial. Det er 1,7 millioner i Stor-Paris, 1,4 millioner i London og 650.000 i Toronto. Disse tallene forklarer sannsynligvis hvorfor regjeringer posisjonerer seg mot Israel; det er slik demokratisk politikk fungerer.

Vesten benytter Hamas-regimet som sannhetsvitne når det gjelder antall sivile dødsfall. Dette er kjernen i Hamas’ strategi: De ofrer bevisst sitt eget folk. Jo flere av deres egne som dør, desto mer fordelaktig er det i verdensopinionens rettssal.

Krigerne i Hamas bryter alle regler, de kler seg som sivile og forskanser seg under boligblokker, moskeer og sykehus. Allikevel kreves det at Israel skal følge alle krigens regler.

Om Israel Defense Forces (IDF) dreper en Hamas-kriger, får Israel kritikk fordi terroristen var kledd i sivil. 18 år gamle terrorister er plutselig «sårbare barn». Who cares om han hadde med seg bomber, automatvåpen eller andre dødelige gjenstander?

Hamas opplever nå anerkjennelse og dårlig skjult støtte i hele Vesten, og konsekvensene er alvorlige. Når verden legger press utelukkende mot Israel, blusser volden opp på den andre siden, med full støtte fra vår politiske elite.

Så sitter Støre, Starmer og Macron på sine beskyttede kontorer og later til å være helt ute av stand til å forstå:

Hvis Israel faller, er vi next in line. Denne prosessen er allerede godt i gang, og vi har ingen IDF som er i stand til å forsvare oss eller våre barn.

Kjøp Jean Amérys bok!