– Når skal vi innrømme at Norge hadde kollapset uten innvandrerne? Helsevesenet skriker etter flere ressurser. Alle hjemmesykepleierne som er innom blokka jeg bor i, har røtter i andre land. Sri Lanka, Etiopia, India og Midtøsten. Hvor er de blonde og blåøyde? tenker jeg ofte. Og hva skjer når østeuropeerne etter hvert flytter hjem?
Dette spørsmålet stilles av Noman Mubashir.
Mubashir var ansatt i NRK i 27 år, frem til 2024. Han begynte i Migrapolis, ble nyhetsanker og programleder, og utviklet etter hvert programmer som Vita og Wanda og Rawdah. Han ledet det årlige programmet Ramadan med Noman (2019–2021), og i 2024 kom den personlige dokumentarserien Lett å hate, der han rettet blikket mot hatet han siden han var 11 år gammel har vært nødt til å forholde seg til, som norskpakistaner, muslim og homofil. Mubashir har jobbet for å øke aksepten for muslimer i Norge, står det i Wikipedia. Tydeligvis også i sitt siste utspill, som han først skrev på Facebook, og som så kom som innlegg i Nettavisen.
Norge vil stoppe opp
Hva gjør du hvis du skal ta bussen, trikken, toget, banen eller taxi i hovedstadsområdet en mandag morgen? Da er det bare å ta beina fatt eller en sparkesykkel. Jeg har nesten ikke sett en etnisk norsk taxisjåfør på mange år, skriver Mubashir og forsøker å skildre en verden uten innvandrere.
Hvem skulle ha vasket leiligheten din? Malt gjerdet ditt, montert kjøkkenet ditt eller levert pakken din fra Kina? Mye hadde kollapset. Vi vet det, skriver Mubashir, som også ser for seg at det ville stoppet opp i barnehagen, bilverkstedet, apoteket og hos optikeren, legen og tannlegen, i kiosken, i butikken og i gatekjøkkenet etc.
Myten om pakistanerne
Selvfølgelig er det mange innvandrere fra her og der, og da særlig der, som gjør en innsats, men Noman Mubashir klarer ikke å tenke seg hvor mange hender som ville blitt til overs, hvis noen hundre tusen asylanter og velferdsmigranter plutselig hadde takket for alt de fikk og dro hjem igjen, nå når asyl ikke lenger er påkrevd. Eller på hvordan i all verden Norge fikk hjulene til å gå rundt før den første handfull pakistanere kom som ulovlige innvandrere sist på 1960-tallet. Document har tidligere gravd i den historien, det vil si Myten om de første pakistanerne i Norge:
Den 12. desember 1968 skrev VG: En gruppe på 20–30 pakistanske statsborgere skaper i disse dager atskillig bryderi for de norske myndigheter. Det synes klarlagt at pakistanerne er kommet til Norge på falske premisser; nemlig at de er blitt forespeilet arbeid her i landet mot et slags «arbeidsformidlings-gebyr». Men vedkommende «agent» – som også er pakistaner – er forsvunnet til utlandet, sannsynligvis til England, der Scotland Yard er koblet inn i jakten på ham.
Fremmedpolitiets sjef Finn Fehn opplyste til avisen at hans etat ikke hadde til hensikt å utvise pakistanerne så lenge de «forholdt seg rolige». En henvendelse til Pakistans myndigheter hadde ikke avstedkommet noen respons. En gruppe på 9–10 hadde kommet i forveien en måned tidligere. De hadde kjørt hele veien fra Pakistan til Norge i en småbuss. De hadde samlet sammen alle pengene de klarte til reisen, og stiftet gjeld til agenten.
Høres det kjent ut? Hvordan gikk det så på arbeidsmarkedet? Den samme VG-artikkelen fra 1968 gir klart svar: Deres største problem i Norge er at det rett og slett ikke finnes arbeid for dem. Arbeidsmarkedet er for stramt, og dessuten kan de ikke andre språk enn sitt morsmål, og ingen av dem har noen som helst slags form for utdannelse.
Mubashirs foreldre var innvandrere fra Pakistan. Det er ikke sikkert han selv har studert historien så nøye, for han har tidligere servert glansbilder av de pakistanske innvandrerne og hvor nødvendige de var for Norge. Men hvorfor skrev han dette nå – igjen, om hvor livsviktig innvandrerne er for Norge? Jo, utgangspunktet var Kampen-drapet.
Klankultur finnes ikke?
Hvorfor skriver jeg dette? Nok en person er drept av en høyreekstremist i Norge. Tamima Nibras Juhar ble bare 34 år. Født i Etiopia. Muslim. Oslo-jente. Hun ville hjelpe dem som sleit og ble selv et offer for en hun ville hjelpe. Det er hjerteskjærende, skriver Mubashir. Og videre:
En ung mann på 18 år er siktet. Ja, 18 år! Drapet var ifølge 18-åringen politisk motivert. Hvem påvirket holdningene hans? Hvem stod for hjernevasken? Hva gjorde ham til en høyreekstremist? Hvorfor var han villig til å drepe en som ville hjelpe ham?
Grumsete, rasistiske holdninger som tidligere eksisterte i internetts mørkeste kriker og kroker, ropes i større og større grad ut med utestemme på ganske så stuerene plattformer.
Ifølge dem er Norge i ferd med å overtas av en voldelig muslimsk klankultur som er mer lojale overfor Islam og klanen og ikke norske lover og regjeringer. De snylter, skyter, dreper, voldtar og ødelegger landet vårt, skriker de.
Ja vel, men for et par uker siden kom det tydelig frem at islamklaner og -gjenger er et stort og økende problem, i hele Norden. Det ble bekreftet av nordiske myndigheter under Arendalsuka. Gjenger styrt fra Marokko og Pakistan infiltrerer blant annet politi, NAV og næringsliv, rapporterte Document:
Norsk politi har kartlagt over 70 nettverk og 1200 individer, og vet hvem som er i konflikt og hvem som samarbeider. De fleste bakmennene sitter i Pakistan, Marokko og Tyrkia, men styrer likevel store deler av kriminaliteten i Sverige og Norge. Infiltrasjon er et voksende problem:
– Vi har sett det i næringslivet, bankvesenet og politikken. Folk som jobber i politiet, kan ha familie i gjengmiljøene. Dette utnyttes, sa visepolitidirektør i Sverige, Stefan Hector.
Velferdsstaten er truet
Mange har advart om at velferdsstaten er truet av høy innvandring. Sist av Anders Magnus, NRK-veteran som Mubashir.
Magnus skriver om hvordan særlig muslimske innvandrere ødelegger den norske ideen om et tillitssamfunn hvor både kvinner og menn er i arbeid.
Muslimske klansamfunn har en annen kultur. Mannen er sjefen, kvinnen skal holde seg i bakgrunnen og blir ofte nektet å arbeide. Denne klankulturen bidrar til svært lav sysselsetting for mange grupper innvandrerkvinner.
Hvis ikke Noman Mubashir har fått med seg noe av dette, så kan han kanskje lese seg opp. For eksempel begynne med Brochmann-rapportene. Brochmann-utvalget dokumenterte både i 2011 og 2016 at velferdsstaten kan være truet av innvandring.

