– Det er ikke noe som heter et «stolt, hvitt Norge»; dét er rasisme, sa statsminister Jonas Gahr Støre da han talte til rosetoget for Tamima Nibras Juhar, den etiopiske kvinnen som ble drept for vel en uke siden. Mange har reagert på at en statsminister spekulerer om en drapssak, og at han synes å bruke den politisk. Andre på at det aldri er rosetog og taler for de flere titalls hvite nordmenn som er drept i løpet av asyleksperimentet. 23 kvinner drept i «æresvold» fikk heller ingen fakkeltog, påpeker Lily Bandehy.

Statsminister Støre synes å ha konkludert om drapet som fant sted i et botiltak på Kampen i Oslo, der 34 år gamle Tamima Nibras Juhar ble drept av en en 18 år gammel serber med tysk statsborgerskap, natt til søndag 24. august. 18-åringen var i barnevernets omsorg, og kvinnen var alene på jobb med ham. Dette var et politisk motivert drap, konkluderte Støre i talen han holdt på Youngstorget i forbindelse med rosetoget. En tale han også har gjengitt på sin Facebook-side:

Politisk motivert drap?

Vi har igjen sett hva høyreekstremt tankegods kan føre til. Og vi må si det høyt, selv om det smerter: Dette var et politisk motivert drap.
Når ekstreme holdninger leder til ekstreme handlinger.
Når ytterliggående meninger leder til rasistiske utsagn.
Når ord og hatprat på nettet leder til bruk av drapsvåpen – og tar liv. Da er det terror.
Den siktede unge mannen hadde til hensikt å skade flere – og dermed spre frykt. Som er terrorens formål, skriver Støre blant annet.

Statsministeren skal ikke spekulere i en drapssak

«En statsminister kan ikke spekulere om en drapssak», skriver Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim i en analyse om Jonas Gahr Støres utspill i denne sammenheng. Innlegget er riktignok myntet på statsministerens deltakelse i partilederdebatten i TV 2, samme kveld som rosetoget og Støres før nevnte tale, hvor statsministeren også uttalte seg om drapssaken. «Hva i all verden var dette?» spør Alstadheim, og fortsetter:

Jonas Gahr Støre (Ap) er ikke politijurist. Han er ikke statsadvokat. Han er ikke dommer heller. Eller lovgiver. Lovgiverne sitter på Stortinget.
Støre er statsminister. Hans plass er i den utøvende makt, ikke i den dømmende makt eller den lovgivende.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna la ned krans i begravelsen til Tamima Nibras Juhar 29. august 2025. Kan vi regne med at kransen var fra regjeringen, og ikke fra henne personlig? Foto: Facebook.

Islamsk Råd og Antirasistisk Senter arrangerte

Etterforskningen av drapet på Tamima Juhar har nok bare så vidt begynt, men Arbeiderparti-regjeringen har valgt å gi nettopp denne saken og drapsofferet særdeles stor oppmerksomhet. Fredag 29. august deltok flere regjeringsmedlemmer i begravelsen til Tamima, en begravelse arrangert av Islamsk Råd Norge. To dager etterpå deltok altså statsminister Støre i rosetoget, arrangert av Antirasistik Senter, hvor han holdt en lang minnetale for den 34 år gamle kvinnen fra Etiopia.

Det tragiske Kampen-drapet er en sak med flere sider. Mange er opptatt av at den vakre kvinnen fra Etiopia var alene på jobb med en krevende person. I Aftenpostens kommentarfelt synes flere at det er rart at Støre fikk terningkast 6 for sin opptreden i valgdebatten på tv «når han henger ut en privat aktør innenfor barnevernet og mener at de var skyld i drapet», som en skriver. En kvinne skriver: «Kvar var rosetoget då palestinske Shada på 16 år blei voldtatt og drept på barnevernsinstitusjon i Stavanger eigd av firmaet Stendi AS der du hadde aksjer?» Noe blant andre NRK skrev om:

«Samtidig som partiet hans går til valg mot privat profitt i velferden, har Ap-leder Jonas Gahr Støre selv penger i fond som investerer i private velferdskonsern. Tolv dager før valget selger han seg ut», skrev NRK om at Arbeiderpartiets leder selv hadde investert i DNB-fond som – via andre fond og selskaper – er på eiersiden av Norges største, private omsorgskonsern Stendi (tidligere Aleris Omsorg).

Mens andre i statsministerens kommentarfelt mener det er «totalt uverdig av Jonas Gahr Støre å prøve på å kapre stemmer» på Kampen-drapet, ettersom talen ble holdt i innspurten av valgkampen foran stortingsvalget om få dager.

Det forrige store rosetoget ble arrangert etter at Anders Behring Breivik (eller Far Skaldigrimmr Rauskjoldr av Northriki, som han kaller seg nå) drepte 77 mennesker i regjeringskvartalet og på Utøya i 2011. Siden er utallige nordmenn drept av fremmedkulturelle migranter og asylanter, uten at det har blitt arrangert så mye som et bittelite rosetog, eller annen spesiell oppmerksomhet.

Mange prominente deltok i den islamske begravelsen til Tamima Nibras Juhar. Her taler biskopenes preses, Olav Fykse Tveit. Mohammed Abdullahi i Islamsk Råd Norge holder paraplyen. Han var tidligere ansatt i Sør-Trøndelag politidistrikt og var også en som sørget for at Rema-kyllingen fikk halalsertifisering. Foto: DNK/Facebook.

Mange drapsoffer uten rosetog

For å nevne noen få:

26. januar 2024 ble Aina Hynne (75) drept i sitt eget hjem i Grue ved Kongsvinger, av en 34 år gammel muslim, sannsynligvis pakistaner. Aina Hynne ble slått gjentatte ganger i hodet, ansiktet og brystet med en hammer. Drapsmannen kom til Norge som flyktning og fikk jobb i 75-åringens sportsbutikk gjennom voksenopplæringen i 2010, ifølge TV2. Ifølge Dagbladet ble han norsk statsborger bare fire år etter, i 2014. Mediene omtalte mannen på meget vag måte, knapt nok med alder, men i saken i TV2 kommer det frem at han hadde vært misfornøyd med et arrangert ekteskap i Pakistan, og at «tiltalte mente at mobilen hans er hacket av muslimer som mener at han har praktisert religionen dårlig.» Mannen som drepte Aina Hynne ble dømt til tvungent psykisk helsevern.

25. juni 2022 drepte Zaniar Matapour to, skadet minst 21, mens 312 ble tilkjent oppreisning som fornærmede i det som omtales som massekytingen i Oslo. De som ble drept, var Kåre Arvid Hesvik og Jon Erik Isachsen, som befant seg på uteserveringen Per på Hjørnet. Skytingen er mye omtalt, siden det var Pride i Oslo på den tiden, men det ble ikke arrangert noe rosetog for ofrene. De er knapt nevnt ved navn siden. Heller ikke av statminister Støre, som nevnte selve skytingen i en tale 22. juli samme år:

«Natt til 25. juni – dagen da vi skulle markere Pride i Oslo – skjøt en mann mot uskyldige mennesker i den varme sommernatten. De ble ofre, mange av dem – høyst trolig – fordi de feiret retten til å elske den man vil. (…) Vi vet at skeive opplever hat, trusler og vold. Hetsen er spesielt stor mot transpersoner. Sånn skal vi ikke ha det i Norge. Vi skal bruke 22. juli, i respekt for dem vi mistet, til å vende ryggen mot dette, sa Støre, uten å dvele særlig ved tankegodset som lå bak.»

Marianne drept på busstasjon og Marianne drept på Nav

I september 2021 ble Nav-ansatte Marianne Amundsen (57) drept på jobb ved Nav-kontoret i Bergen. Abdella Ahmed H. (39) fra Libya ble siktet for drapet. Han ble også siktet for grov kroppsskade mot Amundsens kollega Ida Aulin (29), skrev Document.

14. juli 2020 ble Marianne Haugen knivdrept av Hussein Abikar Haji Abdulkadir (31) mens hun satt i en bil og ventet på datteren sin ved bussterminalen i Sarpsborg. Somalieren hadde ingen relasjon til Haugen. Sarpsborg tingrett forbød mediene å offentliggjøre gjerningsmannens navn, noe som ble omgjort av lagmannsretten, etter at Document fikk Norsk Redaktørforening til å klage på avgjørelsen.

Håvard (18) og Marie (17) brutalt drept med kniv

14. juli 2018 ble 18 år gamle Håvard Pedersen fra Vadsø drept med kniv på Coop Byggmix-butikken i byen. Drapet var særdeles brutalt, skrev Document, et av få medier som egentlig var interessert i å følge opp drapet på den unge gutten. Det var ellers uklart hvem gjerningsmannen var, ettersom det viste seg at han hadde operert med mange ulike identiteter, blant annet Abas Muradi, alias Ali Abbas, en asylant fra Afghanistan som sannsynligvis var pakistaner. Likevel hadde han fått opphold i Norge.

26. juli 2017 blir 17 år gamle Marie Skuland knivstukket til døde av en 15 år gamle jente. Marie var på sommerjobb på Sørlandssenteret i Kristiansand. En 23 år gammel kvinne ble kritisk såret av jentas knivhugg, men overlevde. I tiden etter skriver ikke avisene stort annet enn at det er tale om en 15 år gammel jente kjent for politi, barnevern og helsevesen. Motivet er ukjent. Etter en tid blir det nesten helt stille om saken. Helt til Fædrelandsvennen etter et halvt år kommer med en stor reportasje hvor de skriver at avisen har funnet det riktig å gå grundig inn i denne vonde saken. I reportasjen, som siden blir republisert i Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Aftenposten, opplyser de at 15-åringens røtter ikke er norske: Familien hadde «flyktet fra et krigsherjet land» i år 2000. Men bare Document klarte å hoste opp at de er afghanere, og at far til den da drapssiktede jenta er en tidligere afghansk etterretningsleder,. Han er siktet for drap og krigsforbrytelser som skal ha blitt begått i hjemlandet. «Norge har gitt asyl til en voldelig mann fra et voldelig land», skrev Documents Christian Skaug om mediene som sminker sannheten.

Drap på Valdresekspressen i 2013 og 2003

4. november 2013 ble studenten Margaret Molland Sanden (19 år), drept om bord i Valdressekspressen mellom Årdal og Tyin. Drapet ble utført med kniv av mann fra Sør-Sudan som hadde fått avslag på asylsøknad allerede i juli 2013, men som var blitt utplassert i et «desentralisert mottak». Også bussjåføren, Arve Kvernhaug (55 år) og den andre passasjeren, Brahim Khoya (53), bosatt i Sverige, ble drept. Gjerningene fremstår som brutale, hensynsløse og uprovoserte. Alle ble drept med sleggehammer og kniv, sannsynligvis i løpet av bare seks minutter, skrev VG.

Også 16. februar 2003 ble det begått drap på Valdressekspressen. Da var det en etiopisk asylsøker som knivstakk og drepte bussjåføren Audun Bøland. I tillegg ble tre passasjerer skadet.

28. juli 2016 ble Linn Olsen Uteng (32) i Tromsø drept av sin ekskjæreste fra Rwanda. Uteng ble ifølge ekskjæresten drept etter en uoverenstemmelse vedrørende hans telefon. Hun ville ifølge ham se på mobilen hans, og skal etter hans forklaring ha tatt opp en kniv da han ikke ønsket å gi den til henne. Hun ble funnet på gulvet med 22 knivstikk i kroppen, ifølge VG. I retten kom det frem at den tiltalte drapsmannen levde under falsk identitet i Tromsø i åtte år. Først under drapsetterforskningen klarte myndighetene å finne hans ekte identitet. Han søkte asyl i oktober 2008 under navnet Jimmy Mutabati, og han oppga da at han kom fra Kongo. Etter dette ble det slått fast at tiltalte er født i Rwanda, er rwandisk statsborger, og at hans virkelige navn er det han nå står tiltalt med, skrev NRK i mai 2017, uten å oppgi navnet på mannen. Drapsmannen ble dømt til 13 års fengsel.

I 2014 ble sosionomen Anna Kristin Gillebo Backlund (30) brutalt drept av en 15 år gammel jente da hun var på jobb som nattevakt på barnevernsinstitusjonen Små Enheter i Asker. Gillebo Backlund var ansatt i et midlertidig oppdrag for å følge opp jenta, da hun ble drept av 15-åringen. Jenta har norsk far og utenlandsk mor, ifølge VG, og saken har kanskje ikke asyltilkobling, men omstendighetene synes å ha noe problematikk som er beslektet med Kampen-drapet.

Hvorfor fikk ingen av disse rosetog eller regjeringens oppmerksomhet? Eller de utallige andre som er drept av fremmedkulturelle siden Norge begynte å bruke asylretten for å innføre «multikultur»?

Er noen liv mindre verdt?

Noen liv har tydeligvis større verdi enn andre, fastslår forfatter og samfunnsdebattant Lily Bandehy i et innlegg i Nettavisen, hvor hun er fast spaltist. Bandehy, som selv har bakgrunn fra Iran, forundres over at det nå synes som at et drapsoffers religion, legning eller hudfarge er av større betydning enn selve personen som er drept. Kampen-drapet er forferdelig trist og et bevis på at samfunnet blir mer og mer polarisert, skriver hun.

De siste årene ser det ut til at menneskeliv har blitt politiske redskap.
I Norge ser vi nå at fokuset er på hvordan et drap kan brukes i forsøk på å begrense ytringsfriheten til dem man selv ikke har sympati for.

Mange prominente deltok i rosetoget for Tamima 31. august 2025. Blant annet Kari Mangrud Alvsvåg, biskopen i Borg, og Christian Lomsdalen fra Human-Etisk Forbund. Foto: Islamsk Råd Norge/Facebook.

Og videre:

Salwan Momika kom fra Irak og søkte asyl i Sverige, og reiste videre til Norge. Da han ble drept for sine islamkritiske ytringer og for å ha brent en koran, var det verken fakkel- eller rosetog. Ikke noe opprop for ytringsfrihet og ingen fordømmelse av drapet. Knapt noen politiker sto fram for å fordømme drapet. Salwan ble gravlagt i stillhet uten at noen statsråder deltok. Fem menn ble siktet for drapet, men alle ble løslatt kort tid etterpå. Ingen er til nå dømt.

Lily Bandehy er også opptatt av at mange innvandrerkvinner med tilknytning til Norge har blitt drept av sine egne, noe som kalles «æresdrap».

Det er også avdekket at det har vært 23 æresdrap på kvinner i Norge mellom 2000 og 2022. Det har heller ikke vært et eneste fakkeltog for noen av de 23 kvinnene som er drept som følge av æreskultur.
Var det noen politiker i noen av disse kvinnenes begravelser? Var det et eneste fakkeltog mot æreskulturen som baserer seg på det islamsk menneskesynet? Hvorfor kjenner vi ikke navnene på noen av disse gjerningsmennene? Har ikke disse kvinnene like mye verdi som Tamima? Må offeret være troende muslim eller svart for at politikerne skal komme på banen? Spør Bandehy. Hun viser til at noen tjener på den store oppmerksomheten på muslimske ofre, og det er moskeene.

Vår statminister mener visst at nordmenn ikke lenger skal være stolte av sitt land eller sin kultur. Hvordan kom vi dit?

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!