Man må jo beundre Arbeiderpartiets frekkhet. Energiminister Terje Aasland står frem, med et alvorstungt ansikt, og forsikrer oss om at det i EUs nye bygningsenergidirektiv «ikke vil bli boligeiere som tar regningen». Og at debatten om den «gigantregningen» er basert på misforståelser.

Man må jo nesten spørre: Hvor dum tror han at vi er?

Vi kan lese i Nationen at Aasland forsikrer om at boligeierne ikke må betale noe, men så i neste setning, sånn nesten litt hviskende, sier han og regjeringen følgende: «Regjeringen vil bruke virkemidler som gir mening for norske forhold, som for eksempel støtteordninger som Enova og Husbanken, og god veiledning om smarte energitiltak når man av andre grunner vil pusse opp boligen.»

Dette er jo en klassisk Ap-forestilling, en politisk tryllekunst på sitt aller dårligste. For det de sier, er jo egentlig: «Se her, ingen obligatoriske krav som pålegger dere å pusse opp! Men se her borte, da har vi en haug med virkemidler og støtteordninger som vi vil bruke når dere «tilfeldigvis» skal pusse opp uansett.»

Denne påtatte naiviteten er ikke annet enn et skalkeskjul for en snikinnføring av et kostbart og byråkratisk monster fra EU.

For mens Aasland danser rundt med sine forsikringer om at ingen blir «pålagt» noe, har Norges Bank og Huseiernes Landsforbund, altså de som faktisk vet hva ting koster, regnet på konsekvensene. Deres anslag er knusende: Det kan koste mellom 450.000 og en million kroner per bolig å oppgradere eldre hus. Dette er ikke «misforståelser» – det er en beintøff realitet som mange nordmenn, og spesielt eldre, ikke har råd til.

Aasland vil gjerne fremstille seg som boligeiernes beskytter. Men historien viser at Arbeiderpartiet har en lang tradisjon for å finne måter å tyne penger ut av folk på, enten det er gjennom høyere skatter, avgifter eller, i dette tilfellet, gjennom et system der du må ta opp lån for å kunne bo i ditt eget hus. Den «frivilligheten» Aasland snakker om, er en frihet til å velge mellom å ta opp et lån som du kanskje ikke får, eller risikere at du ikke får solgt huset ditt.

Partiprofiler som Sp’s Sigbjørn Gjelsvik ser rett igjennom dette. Han beskylder Aasland for å «bagatellisere» innholdet i direktivet og advarer om at dette er Ap som «planlegger å innføre» direktivet i neste stortingsperiode, med full viten om de enorme kostnadene.

Hvorfor ville de ellers ha bedt Norges Bank om å regne på dem?

Nei, Terje Aasland. Vi kjøper ikke den historien. Du kan gjerne si at regningen ikke er for boligeierne, men for en velferdssstat som er bygget opp på at folk eier sin egen bolig, vil dette være en enorm regning som til syvende og sist rammer oss alle.

Denne unnfallende og løgnaktige politikken, som gir store politiske gevinster for globalistene, er i bunn og grunn en forsikring om at en ny Ap-regjering ikke vil være en forbedring, men snarere en fortsettelse av dagens politiske galskap.