Lavinia Fontana (1552–1614), «Kristus og den samaritanske kvinnen ved brønnen»

²⁹ La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. ³⁰ Gjør ikke Guds hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag. ³¹ Slutt med all hardhet og hissighet, med sinne, bråk, spott og all annen ondskap. ³² Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.

Efeserne 4, 29–32

I Kristiansand har det oppstått et nettverk av kvinnelige konvertitter til islam. Professor i religions­vitenskap Levi Eidhamar tror det henger sammen med regionens sterke tradisjon for konservativ kristendom.

Professoren sier til Vårt Land at han tror islam kan ha en annen appell og rekkevidde i dag enn tidligere. Han er selv i kontakt med flere av konvertittene i Kristiansand, og kjenner igjen beskrivelsen deres av islam som en konkret og logisk religion.

Levi Eidhamar sier at mange konvertitter fremhever at kristen­dommen, med sin tre­enighets­lære, oppleves som en rotete religion, men at islam gir dem klare svar. Der kristen­dommen gjerne beskrives som en «hjerte­religion», med større rom for tolkning og personlig tro, opplever mange at islam er mer regelstyrt og logisk i sin lære.

Oppslaget i Vårt Land bør alarmere alle som driver med forkynnelse eller under­visning i kristen tro. For hadde innbyggerne på Sørlandet forstått hva tre­enighets­læren handlet om, ville de innsett at islams lære om den suverent allmektige Allah fører til en helt annen forståelse av klarhet og logikk enn den jeg antar de søker, og vi ser det tydelig i møte med dagens bibel­tekster.

Alle av dagens tekster handler nemlig om Guds nåde, hans tilgivelse, men også kravet til oss om å tilgi hverandre, et budskap som er fremmed for islam. Mens Gud gir mennesket ansvaret for sine handlinger, har han også gitt det et løfte om tilgivelse for deres synder og frelse til dem som kommer til ham. Allah kan derimot ikke gi slike løfter. Først og fremst fordi Allah i sin allmakt ikke kan la seg forplikte av et slike løfter, dernest fordi mennesket under Allah ikke har en fri vilje som kan utfordre denne allmakten.

Det eneste klare svaret islam gir, er at for Allah er alt mulig. Han lar seg ikke begrense av hverken sannhet eller en hellig natur. Allah kjenne­tegnes av sin vilje, ikke sin kjærlighet. Allahs allmakt kan altså ikke la seg begrense av noe, heller ikke utsagn han tidligere har gitt.

Mens Gud skapte mennesket med fri vilje, der mennesket må forholde seg til sine synder og behovet for tilgivelse og frelse, står altså mennesket i en full­stendig motsatt posisjon under Allah.

Islam er derfor den diametrale motsetningen til kristen tro, men i et samfunn der kunnskapen om kristen­dommen forvitrer, fremstår islam som et svar på manges søken etter orden og forut­sigbar­het. Vi bør ikke bli overrasket over at en professor i religions­vitenskap ikke klarer å forstå frem­veksten av islam som et åndelig spørsmål, at islam tilbyr en annen ånd enn kristen­dommen. Religions­vitenskapen er nøytral i forhold til spørsmålet om sannhet, det vil si om det finnes en Gud eller ei. Men Norge som nasjon ble bygget på det motsatte, at Gud finnes, og at han har en mening med sitt skaperverk. Det var kristen­dommen, ordene til Jesus Kristus, som formet oss, på samme måte som islam har formet muslimske land.

I en annen av dagens bibel­tekster spør Peter Jesus hvor mange ganger vi skal tilgi vår neste som synder mot oss. Han lurer på om syv ganger er nok, hvorpå Jesus gir det velkjente svaret: Ikke bare syv, men sytti ganger syv. Og hvorfor akkurat et slikt tall? Det kan være en bevisst kontrast til Lamek i 1. Mosebok 4, 24, som sier: «Kain skal hevnes sju ganger, men Lamek syttisju ganger.» Der handler det om ubegrenset hevn. Jesus snur det på hodet og taler om ubegrenset tilgivelse, og som kirke­faderen Origenes (ca. 185–254) pekte på: Hver gang vi tilgir, vokser vi nærmere Gud.

Dette budskapet om ubegrenset tilgivelse og Guds provoserende godhet finner vi ikke i islam, snarere tvert imot. Mens Gud tilgir og elsker, også de som krenker ham, krever Allah straff. Det er den logiske og klare læren til islam.

Læren om treenig­heten er ikke rotete eller uklar, den er grunn­laget og utgangs­punktet for all vår forståelse av en Gud som elsker og som tilgir, men den krever at det kristne leder­skapet under­viser om dens betydning. Men det slår meg: Skyldes mangelen på en slik under­visning en redsel for å avsløre sannheten om troen til mennesker vi i tidligere tider gjorde alt for å omvende?