I fagbladet Politiforum lufter politimester Ida Melbo Øystese i Oslo sin frustrasjon over kriminelle barn og ungdommer i Norges hovedstad. Mange av dem er under den kriminelle lavalder, noe som sterkt begrenser handlerommet til politiet.

I fjor gikk Oslo politidistrikt i gang med et arbeid for å kartlegge hvem barna og ungdommene som begår kriminalitet er. De gikk gjennom sakene til alle mellom 12 og 18 år med mer enn ti straffbare forhold.

Listen inneholdt 60 navn og et mønster som var vanskelig å overse. «Mange hadde minoritetsbakgrunn, men det viktigste er at alle hadde blitt utsatt for vold, som regel i nære relasjoner. Vi så mye psykisk uhelse, men uten diagnoser eller helsehjelp», forteller Øystese.

«Barn og unge betaler en høy pris for systemsvikten. Vi ser eksempler på at voldsutøver og offer havner i samme klasse på skolen fordi vi ikke får dele informasjon. Det er katastrofalt, og det må vi få gjort noe med nå», sier Ida Melbo Øystese.

Hun ønsker en ordning som i Danmark, der alle som jobber rundt et bekymringsbarn kan dele informasjon sømløst.

I Sverige begår stadig flere barn og ungdommer mord og drapsforsøk. Nå advarer svenske politikere sine norske kollegaer. «Jeg håper virkelig at dere møter denne utviklingen før det blir en krise som i Sverige», sier Teresa Carvalho, som sitter i Riksdagen for Socialdemokraterna.

Svenske myndigheter advarer Norge om «krise» over kriminelle barn

Høyre-politikere ønsker mulighet til å låse kriminelle barn inne

Norske politikere er uenige i hvordan dette voksende problemet skal løses. Høyre-politikere ønsker mulighet til å låse kriminelle barn inne, mens Oslo Arbeider­parti ønsker å fotfølge unge kriminelle døgnet rundt. Det er derimot usikkert om det finnes ressurser til å følge alle mindreårige kriminelle i Norge.

Overfor Politiforum antyder Kjerstin Askholt, politimester i Agder, at det er vanskelig å løse alle politiets oppgaver med dagens ressurser. «Jeg sover dårlig om natten når jeg ser hvordan utviklingen på straffesakstallene er», sier politimesteren.

Unn Alma Skatvold, leder av Politiets Fellesforbund (PF), viser til at fagforeningen gjorde en undersøkelse i forkant av Arendalsuka, for å kartlegge ressurssituasjonen i alle politidistriktene.

«Det viser seg at i omtrent alle politidistrikter er situasjonen kritisk. Pilene går i feil retning. Saksbehandlingstiden går opp og oppklaringsprosenten går ned. Politiet kommer ikke når folk trenger oss», uttaler Skatvold.

Dette har fått PF til å gjøre sine egne beregninger for hva de mener må til for å levere et tilfredsstillende politi ut ifra det som loves. De tar blant annet utgangspunkt i hvor mye andre europeiske land bruker på politiet i forhold til brutto nasjonalprodukt.

«Det er kun Litauen som bruker mindre penger på politi enn Norge. Skulle vi ha økt budsjettene for å komme opp på snittet av det man bruker i EU, må politibudsjettet økes med 80 prosent», sier Skatvold, og legger til:

«Det høres voldsomt ut, men helt ærlig, når vi har gjort våre beregninger, så mener jeg at vi trenger 20 milliarder kroner ekstra for å levere det politiet som forventes av folk. Det høres helt sikkert også ut som absurde tall».

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!