Folk deltar i en demonstrasjon innkalt av foreningen Utopia 56 til støtte for flere hjemløse familier utenfor rådhuset i Paris den 5. august 2025. Foto: Aurelien Morissard / AP / NTB.

Vi kjenner dem, og de fleste av oss vil gjerne være sånn: samvittighetsfulle. Hvordan oppfører et slikt menneske seg? Ser vi bare på arbeidsplassen, møter hun alltid opp i tide. Leverer inn prosjekter før fristen. Tar ansvar når noe går galt, uten bortforklaringer. Kalenderen er full, men løftene holdes og arbeidet gjøres med omhu.

Dette samvittighetsfulle mennesket blir stadig sjeldnere.

Nye amerikanske studier viser et dramatisk fall i samvittighet, særlig blant unge voksne. Siden 2014 har nivået i aldersgruppen 16–39 år stupt med nesten 20 prosentpoeng. Samtidig har de yngre blitt mer nevrotiske og mindre sosiale. Det lyder kanskje som tørre psykologiske termer, men konsekvensene er sivilisatoriske. For uten samvittighet faller samfunnet fra hverandre.

Hjørnesteinen i et ordentlig samfunn

Samvittigheten er mer enn bare et personlighetstrekk. Den er fundamentet for alt det som har gjort de vestlige samfunnene unike i verdenshistorien. Når vi stoler på at bussen kommer i tide, at legen har lest journalen vår, at håndverkeren gjør jobben sin ordentlig, bygger det på millioner av menneskers indre tvang til å gjøre tingene riktig

Som dataanalytiker John Burn-Murdoch i Financial Times dokumenterer, er forskningen klar: Samvittighetsfulle mennesker lever lenger, tjener mer, blir sjeldnere skilt og beholder jobbene sine under økonomiske kriser. De planlegger fremover, tar ansvar for sine handlinger, holder avtaler og arbeider omhyggelig.

Det lyder banalt, men dette er i virkeligheten superkrefter å være i besittelse av i vår verden, som er full av fristelser som vokser eksplosivt i antall og omfang.

Der tidligere generasjoner hadde én enkelt tv-kanal og kanskje en radio, bombarderes dagens unge med konstante impulser fra smarttelefoner, sosiale medier og strømmeplattformer. Evnen til å ignorere den umiddelbare behovstilfredsstillelsen og fokusere på langsiktige mål, blir avgjørende – og denne evnen kalles samvittighet.

Protestantismens gavmilde arv

Det er ingen tilfeldighet at samvittigheten har vært så sentral i vestlig kultur. Den protestantiske reformasjonen plasserte ansvaret for den personlige frelsen direkte på det enkelte menneske. Luther understreket at enhver kristen hadde en direkte forbindelse til Gud, og derfor også et personlig ansvar for sine handlinger. «Det er aldri tilrådelig å handle mot sin samvittighet», formante Luther.

Begår man en feil, må man ta ansvar for den. Du må erkjenne din skyld, søke tilgivelse og prøve å forbedre deg. Dette er kjernen i kristen etikk.

Calvin gikk enda lenger, og forvandlet arbeidet fra en nødvendig byrde til en gudstjeneste. Arbeidsetikken ble ikke bare ønskelig, men en religiøs plikt. Den velkjente protestantiske arbeidsetikken var sivilisasjonens ryggrad. Ideen om at omhyggelig og pålitelig innsats var et tegn på Guds velsignelse og individuell verdi.

Denne mentaliteten skapte ikke bare rikdom. Den skapte også tillit. Samfunn der folk kunne stole på hverandres ord, blomstret. Kontrakter ble overholdt, ikke bare av frykt for straff, men av indre overbevisning. Handel, demokrati og fremskritt bygget på denne grunnleggende antagelsen: at folk generelt kan stole på hverandre.

De digitale fristelsers tyranni

Men nå er grunnlaget i ferd med å forvitre i stadig raskere tempo.

Smarttelefoner har skapt en kultur av umiddelbar tilfredsstillelse og konstant distraksjon. Som Burn-Murdoch påpeker i sin analyse av amerikanske data, rapporterer unge voksne at de i økende grad føler seg «lett distrahert» og «skjødesløse». De har vanskeligere for å legge planer og enda vanskeligere for å gjennomføre dem.

«Ghosting – å forsvinne fra sosiale relasjoner uten forklaring – er blitt normalt. Hvorfor ta den besværlige samtalen, når man bare kan forsvinne? Netflix har skapt en hel generasjon av eksperter på å unngå virkeligheten. YouTube gjør det enklere enn noensinne å unngå ubehagelige forpliktelser.

Du søker øyeblikkelig tilfredsstillelse, men finner langvarig tomhet.

Sosiale medier forsterker problemet ved å gjøre alt overfladisk og midlertidig. Vennskap, kjærlighetsforhold og arbeidsforhold behandles som forbruksvarer som kan skiftes ut når de krever for mye vedlikehold. Den digitale anonymiteten fjerner de sosiale konsekvensene av upålitelighet.

En hel generasjon i krise

Tallene tegner et dystert bilde.

Unge voksne, som før var den mest utadvendte gruppen i samfunnet, er nå den mest innadvendte. Ifølge målinger er de mindre omgjengelige og mer engstelige enn noen gang tidligere. Samtidig faller evnen deres til å påta seg ansvar og holde løfter.

Gapet mellom dem som har selvdisiplin og dem som mangler det, vokser dramatisk. Nevnte noen elevers bruk av ChatGPT?

Økonomisk betyr det færre pålitelige medarbeidere, sosialt betyr det svakere lokalsamfunn, og til slutt sivilisasjonens kollaps. Hva skjer med et samfunn der ingen holder ord? Demokratiet mister borgere som kan bære ansvaret for felles beslutninger.

Veien tilbake til sivilisasjonen

Heldigvis er ikke personlighet skjebne. Forskning viser at samvittighet kan utvikles gjennom bevisst trening og de rette omgivelsene. Militæret har i generasjoner formet unge mennesker til å bli pålitelige og ansvarsfulle. Lesing, idrett, musikk og andre disipliner som krever øvelse og tålmodighet, kan gjøre det samme.

På samfunnsnivå må vi gjenskape strukturer som belønner samvittighet og straffer upålitelighet. Dette krever at vi igjen lærer unge – og oss selv – å se arbeid og forpliktelser som kilder til mening snarere enn som nødvendige onder.

For uten samvittighet faller sivilisasjonen fra hverandre som et puslespill der bitene ikke lenger passer sammen. Samvittighet er ikke bare en dyd. Den er selve limet i et ordentlig samfunn.

Det er slik vi kjenner Vesten, og forhåpentligvis slik vi fortsatt skal kjenne vår sivilisasjon.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.