På 20 år har Sverige gått fra bunn til topp i EUs voldskriminalitet. Skyteepisodene er tredoblet på ti år, drevet av gjenger som hvitvasker, svindler, infiltrerer og styrer et milliardmarked for narkotika.

(ARENDAL) Inne i den enorme salen i kulturhuset, tripper Kadafi Zaman ut. Det er tid for å legge vekk berøringsangsten, og snakke om det som faktisk skjer i Norge, Sverige og Danmark: Kriminelle miljøer som herjer fritt. 

Karen Ellemann, leder for Nordisk ministerråd, slår fast at utfordringen ikke stopper ved svenskegrensen.

– Vi i Norden står i enorme utfordringer. De angriper oss på tvers av landegrenser. Barn og unge blir rekruttert, sier hun.

62.000 med tilknytning til gjenger

Visepolitidirektør i Sverige, Stefan Hector, beskriver trusselen som både akutt og omfattende.

– Det aller viktigste er å sikre tryggheten innad og utad. Trusselen er her og nå, og utspiller seg hver eneste dag. Den organiserte kriminaliteten vokser, selv om hverdagskriminaliteten går ned, sier han.

Tallene er rystende: 14.000 personer er aktive i organiserte gjenger. Ytterligere 48.000 har sterke koblinger til disse miljøene. Totalt 62.000 personer.

Gjengene opererer med krypterte kommunikasjonssystemer og avanserte samarbeidsmønstre. De er drevet av store penger i samfunn bygget på service og tillit, ikke kontroll.

– Vi har levd som et høytillitssamfunn og kanskje ikke forstått at verden har kommet til Sverige. Store deler av problemet skyldes mislykket integrering gjennom 30 år. Vi har vært som den kokte frosken, som ikke merker at vannet blir varmere, sier Hector.

Han siterer til og med Charles Darwin:

– Det er ikke den smarteste eller sterkeste som overlever. Det er den som tilpasser seg best.

Kartlagt 70 nettverk – bakmennene sitter utenlands

Politidirektør Håkon Skulstad og visepolitidirektør i Sverige, Stefan Hector på Arendalsuka 2025. Foto: Espen Teigen

Norsk politi har kartlagt over 70 nettverk og 1.200 individer, og vet hvem som er i konflikt og hvem som samarbeider.

De fleste bakmennene sitter i Pakistan, Marokko og Tyrkia, men styrer likevel store deler av kriminaliteten i Sverige og Norge.

Infiltrasjon er et voksende problem:

– Vi har sett det i næringslivet, bankvesenet og politikken. Folk som jobber i politiet kan ha familie i gjengmiljøene. Dette utnyttes, sier Hector.

Norge: Samme nettverk, samme metoder

I Norge har politiet det siste året avverget ti bestillingsdrap. Mange av aktørene er utenlandske, eller har bodd i Norge over tid, men tilhører de samme gjengene som i Sverige.

– De følger markedene. Prisen på narkotika i Norge gjør det til god butikk, sier politidirektør Håkon Skulstad.

Gjengene er ikke bare ute etter narkotikafortjeneste. De infiltrerer NAV, skatteetaten og næringslivet for å hvitvaske penger og sikre seg maktposisjoner.

– Det kriminelle i Norge trenger et marked, og de trenger hjelpere som skal hvitvaske pengene. Alle kan være med på å skape et marked, sier Skulstad.

Listhaug: – Vi må kunne dømme til 50 års fengsel

Frp-leder Sylvi Listhaug mener situasjonen er så alvorlig at den kan rokke ved hele samfunnets trygghet.

– Kardemommeby finnes ikke. For de mest alvorlige tilfellene må vi kunne dømme folk til 50 års fengsel. Vi må gjøre noe med strafferabatten og la straffen stå i stil med folks rettsoppfatning, sier hun.

Listhaug advarer om at Norge er i ferd med å bli et transittland for narkotikasmugling til hele Europa.

– Vi har 600 havner, og tolletaten er ikke i stand til å håndtere dette. Vi er nødt til å samarbeide bedre mellom etater og dele mer informasjon. Oppklaringsprosenten er nå nede i 38 prosent – det laveste på 20 år. Politiet må styrkes, sier hun.

Venstre: – Feil medisin å øke straffene

Stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) er uenig i Listhaugs linje.

– Vi må ha tiltak som faktisk fungerer, sier hun og peker på behov for å innføre mer rehabilitering i fengsel.


 

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!

 

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.