Den bolivianske president­kandidat Jorge «Tuto» Quiroga hilser på en av sine tilhengere under et valg­kamp­arrangement i La Paz den 7. august 2025. Foto: Juan Karita / AP / NTB,

17. august er det valg i Bolivia, med en sannsynlig ekstra­runde en måned senere. Etter nesten tyve år med Evo Morales’ parti MAS (Movimiento al Socialismo) i regjering, er dette et skjebnevalg. Valget finner sted i et splittet land i økonomisk krise.

Stikkord er inflasjon og dollar­mangel. Markeds­prisen for dollar er nær det dobbelte av den offisielle. Da Evo Morales overtok i 2006, var landet i vekst, stats­finansene gode, og stats­gjelden nær nedbetalt. Fra like før Evo til nå har stats­budsjettet økt mer enn 1000 %, den økte skatte­inngangen kommer fra økt produksjon, ikke høyere satser.

En hovedkilde har vært gasseksport, men den er nå halvert – MAS har ikke investert i leting. Staten går med underskudd, og det må spares. Bensin og diesel er kraftig subsidiert, med over 3000 millioner dollar per år. Det er ofte lange køer ved bensin­stasjonene, som av og til går tomme. Det kan ikke fortsette!

Det er ti kandidater. Sittende president Luis Arce stiller ikke til gjenvalg, han vet hvordan det ville gått. MAS er splittet. Evo Morales kan ikke stille, da grunn­loven begrenser til to perioder, noe han ikke vil akseptere.

MAS’ offisielle kandidat, Eduardo del Castillo, får opp mot 3 % på menings­målingene. Han måtte nylig avbryte et valgmøte i Caranavi, etter at han ble møtt med stein­kasting og ropet «Evo! Evo! Evo!».

Sannsynligvis vinner en av opposisjons­kandidatene Samuel Doria Medina – forretnings­mann, en av Bolivias rikeste, sement­fabrikker – og Jorge «Tuto» Quiroga – sivil­ingeniør som har vært president tidligere (vise­president for Banzer, som gikk av før tiden grunnet sykdom). Begge får rundt 20 % på menings­målingene. Nær en tredjedel på målingene er usikre, ingenting er avgjort. To andre kandidater er like under 10 %, resten under 5 %.

De to opposisjons­kandidatene beskrives som sentrum-høyre, med de har også sosial­demokratiske trekk. Begge vil ha slutt på den faste, offisielle dollar­kursen, tilbake til markedspris, som før Evo.

Ingen Milei, som i Argentina. For meg er det vanskelig å se den store forskjellen på programmene, så det handler nok mest om person.

Miljø er et tema som neppe avgjør valget. Tipuani, åtte timer fra hoved­staden, ble for en tid tilbake oversvømt etter at gull­gravere omdirigerte elven.

Oppløpet mot valget har vært urolig, med demonstrasjoner og veiblokader. Spesielt aggressive er «evistene», som ikke vil akseptere at deres idol ikke får stille. Mange av disse har svart belte i  nasjonal­sporten veiblokader.

Tidlig juni ble det voldelig i Llallagua, der fem politifolk ble drept. I et åpent folkemøte etterpå ble Evo Morales erklært som folkefiende.

Uansett resultat er nok Evo ute av politikken, men ikke uten problemer. Han er fortsatt ettersøkt av politiet, men har ikke vist interesse for å stille til avhør.

Hvorfor? Den tidligere presidenten Evo Morales fikk, mens han var president, et barn med en da 15 år gammel jente, Cindy S. V. Foreldrene til Cindy er arrestert, mistenkt for menneske­handel – «trato de personas».

Mot å holde munn om saken skal de, eller i hvert fall moren, som var aktiv i MAS, ha fått fordeler som politiske verv. Moren skal også ha reist på diplomatpass! Evo Morales har en lang historie hvor han ikke anerkjenner sine barn før han blir presset juridisk.

Fotballinteresserte, som Documents egen fotball­idiot Erling Marthinsen, har en sjelevenn i Evo Morales. Som president spilte han et år i Bolivias profesjonelle liga. I 2007 organiserte han, og spilte selv, i en kamp nær toppen av Sajama, 6542 meter over havet.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!