Entusiasmen er lav i den russiske befolkningen foran helgens valg. Derfor lokker myndighetene med gavekort, biler og leiligheter for å øke lysten til å delta.

President Vladimir Putins parti Forente Russland ligger ikke særlig godt an på meningsmålingene. Derfor gjør nå myndighetene det de kan for å få opp interessen for valget, som skal foregå over tre dager; fra fredag til søndag denne uka.

Fete premier, deriblant 20 leiligheter, 100 biler og titusenvis av gavekort er lokkemidlene for velgerne som stemmer elektronisk.

I slutten av august fikk dessuten russiske politifolk og soldater løfter om ekstra utbetalinger fra regjeringen. Putin undertegnet dekreter som skulle sikre at pengene kommer fram før valget på ny nasjonalforsamling.

Også pensjonister er blitt tilgodesett med engangsutbetalinger tilsvarende 1.200 kroner.

Økonomisk nedgang

Under normale omstendigheter hadde Forente Russland ligget svært dårlig an foran valget.

Russernes levestandard har falt jevnt og trutt det siste tiåret. Pandemien har ført til en ytterligere forverring i økonomien. Inntektene har gått ned, prisene har gått opp, og inflasjonen lå i august på 6,7 prosent.

Nylige opinionsundersøkelser foretatt av statlige VTsIOM, viste at færre enn 30 prosent av russerne ville stemme på Forente Russland. Det var en nedgang fra 40–45 prosent i ukene før det forrige valget i 2016.

Får nytt flertall

Mye tyder på at Forente Russland likevel får nytt flertall.

Politiske motstandere er nemlig parkert på sidelinjen, eller lever i eksil i utlandet.

Den kjente opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj sitter godt forvart i fengsel. Navalnyj ble kjent for sin kamp mot korrupsjon blant den russiske maktelite og for å karakteriserer Putins parti som «Partiet for kjeltringer og tyver».

Kritikerne mener at valget nærmest er et skinnvalg.

Ikke et reelt valg

– Valget er ikke reelt, det vet vi, det ser vi, sier 29 Grigorij Matvejev som jobber med teaterbelysning.

– Valget er ikke noe annet enn en farse, sier han.

Leonid Volkov er en av Navalnyjs allierte. Han er også svært kritisk til valget.

– De har ekskludert så mange kandidater. Dette er ikke noe virkelig valg, sier Volkov som nå lever i eksil.

Massiv undertrykkelse

Det siste året har vært et av de mest undertrykkende i Putins over 20 år ved makten. Putin kom til makten som landets president i 1999, siden har han beholdt grepet enten i rollen som president eller som statsminister.

Den skarpe regimekritikeren Navalnyj ble forgiftet med et nervemiddel i august 2020. Da han vendte tilbake til Russland etter behandlingen i Tyskland, ble han straks arrestert og fengslet med en dom på over to år.

Navalnyjs antikorrupsjonsstiftelse ble deretter klassifisert som ekstremistisk, noe som førte til at flere politikere og organisasjoner ble redde for å uttale seg kritisk om myndighetene.

Økt presset mot medier

Myndighetene har også økt presset mot uavhengige medier, flere av dem er blitt beskyldt for å tjene utenlandske interesser. Det har ført til store begrensninger i deres arbeid.

Også angrep mot menneskerettighetsaktivister og forsvarsadvokater har eskalert i Russland den siste tida.

Forfølgelsen av politiske motstandere økte kraftig etter at Putin-lojale partier gikk på en valgsmell under sist lokalvalg.

Det skjedde etter at Navalnyj hadde lansert et nettsted og en app for «smart stemming». Målet til Navalnyj var å få folk til å stemme taktisk på kandidater som hadde størst sjanse til å påføre Forent Russland nederlag. Kampanjen ble svært vellykket og påførte Putin-partiet et stort tap.

Vanskelig å stemme «smart»

Navalnyjs støttespillere oppfordrer velgerne til å gjøre det samme i år, men denne gangen er altså mange av de alternative kandidatene blitt forhindret fra å stille. Nettstedet som ble opprettet for å promotere «smart-stemme»-kampanjen er dessuten blokkert.

– Kreml kjemper mot «smart stemming» med full kraft – de vet mulighetene som ligger i det – og at konsekvensene kan være fatale, sier Volkov.

Likevel forventes Forente Russland å beholde sitt to-tredels flertall i Dumaen – altså nok til å kunne foreta grunnlovsendringer. Slik partiet gjorde i fjor med reformene som gjorde det mulig for Putin å fortsette ved makten til 2036.

Putin selv scorer fortsatt høyt i popularitet. Fortsatt mener mellom 60 og 65 prosent at han fortsatt har en god hånd på rattet.

Fakta om valget i Russland:

Her er navnene på noen av kandidatene som får stille – og på opposisjonspolitikere som er forhindret fra å delta.

* Regjeringspartiet Forente Russland har fått flere nykommere på sin valgliste. En av dem er lege Denis Protsenko. Han har ansvaret for Moskvas viktigste covid-19 sykehus og har blitt et symbol på Russlands kamp mot koronaviruset.

* Maria Butina er et annet nytt ansikt. Hun ble i 2018 ble dømt til 18 måneders fengsel i USA for å ha operert som hemmelig agent for Russland. Da hun kom tilbake til Russland ble hun en hyppig gjest på statlig fjernsyn. Hun fikk oppmerksomhet for å sammenligne forholdene Kreml-kritikeren Aleksej Navalnyj har i fengselet med en «sommerleir».

* To av president Vladimirs Putins mest kjente allierte er utenriksminister Sergei Lavrov, 71 og tidligere forsvarsminister Sergej Shoigu, 66. De står øverst på listen for Forente Russland og ventes å øke oppslutningen for partiet.

* Nesten alle framtredende Kreml-kritikere er blitt forfulgt og har blitt forhindret fra å stille: Blant dem er opposisjonspolitiker Andrej Pivovarov, som ledet opposisjonsgruppen «Åpent Russland». Han ble arrestert tidligere i år. 39-åringen har drevet valgkamp fra fengselet, ved hjelp av sin advokat og frivillige.

* Opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj sitter i fengsel.

* Den framtredende russiske opposisjonspolitikeren Dmitrij Gudkov flyktet i sommer til Ukraina av frykt for å bli fengslet.

 

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.