Min første del om David Betz’ teori om den kommende borger­krigen, handlet om årsakene. La oss nå se på scenariet. Når Betz beskriver Vestens fremtid, bruker han et begrep hentet fra studier av stater som har kollapset: «feral cities». Dette er storbyer der staten har mistet evnen til å opprett­holde retts­statens prinsipper, lov og orden (feral: vill, primitiv, umenneskelig, brutal).

I 2003 var Mogadishu i Somalia et eksempel på dette. Innen 2024 kunne listen over byer som viser tendenser til «feralisering», omfatte vestlige byer – som no-go-soner, forfallen infra­struktur og «two-tier policing», der politiet behandler minoriteter mildere enn majoritets­befolkningen.

Men det blir verre. Betz anslår at vi maksimalt har fem år på oss før storbyene blir fullstendig uregjerlige og utmatter politiets evne til å opprett­holde ro og orden, selv med militær hjelp.

Alle stillbilder fra filmen «Athena» (2022) av Romain Gavras: Netflix/YouTube.

Kampens geografi

Den kommende borger­krigen kommer ikke til å ligne den amerikanske borger­krigen, med hærer som manøvrerer på slagmarkene. I stedet vil den ha en tydelig by-mot-land-karakter, formet av demografiens harde logikk.

Innvandrere bosetter seg overveiende i storbyene. Dette kan illustreres med et kart over parlaments­valget i Frankrike i 2024: 457 valg­kretser – hoved­sakelig på landsbygda – stemte på Marine Le Pens Rassemblement National (RN), mens bare 119 valg­kretser – hoved­sakelig i byene – stemte på andre partier. Det samme mønsteret ser vi i USA, Storbritannia og andre land.

Partiene med størst oppslutning i de enkelte valgkretser i første runde av det franske parlamentsvalget i 2024. Grafikk: Financial Times / X.

Samtidig er byenes livsviktige systemer – gass, elektrisitet, transport – alle lokalisert i eller går gjennom landlige områder som er hjemsted for den stadig mer opprørske befolkningen på landet. Og ingen av disse infra­struktur­ene er godt bevoktet. De fleste er det faktisk umulig å beskytte i tilstrekkelig grad.

Den kommende borger­krigen ifølge David Betz – del 1 om årsakene

I Storbritannia finnes det for eksempel 24 gass­pumpe­stasjon­er der gassen komprimeres for å sendes gjennom rørledninger. Disse stasjonene ligger i landlige områder, og to av dem forsyner London. Ingen av dem er skjult eller godt bevoktet. Å angripe dem krever ikke mer enn å kjøre gjennom et netting­gjerde.

Sårbarhet i infrastrukturen

Betz’ strategiske logikk er skremmende enkel: Opprørs­grupper akter å frem­provosere stor­byenes sammen­brudd ved å angripe vital infra­struktur med henblikk på å forårsake system­svikt og en periode med massivt kaos, som de håper å kunne overleve fra den relative trygg­heten i homogene landlige områder.

Vi ser allerede eksempler på dette. I Paris ble det i juli 2024 utført et større sabotasje­angrep på fiber­optiske lang­distanse­kabler, etter­fulgt av koordinerte brann­attentat­er på jern­bane­nett­et. I London ødela opprørs­gruppen «Blade Runners» 1000–1200 over­våknings­kameraer. Og terror­etter­forskere under­søker for tiden hvorfor hoved­strøm­forsyning­en til Heathrow-flyplassen nylig tok fyr.

Disse angrepene følger nøyaktig den manualen som det vestlige militæret selv har utviklet gjennom flere tiår med bekjempelse av opprørs­grupper i utlandet. Angrepene er ikke tilfeldige.

Borgerkrigenes karakter

Når borgerkrigen bryter ut, vil den være preget av identitets­politikk. Som Betz bemerker: «Rundt 75 prosent av borger­krigs­konfliktene siden slutten på den kalde krigen har vært utkjempet av etniske fraksjoner.» I andre samtaler har Betz imidlertid under­streket at grupperingen ikke nødvendigvis vil være basert på etnisitet. Først og fremst vil du sørge for at du slår deg sammen med dem som best kan ivareta din egen sikkerhet. Det er prioritet nummer én.

Men etnisitet er den drivende faktoren. Her vil ikono­klasme – ødeleggelse av kulturelle symboler – bli et sentralt element. Angrep på symboler er nemlig strategisk betydnings­fulle. For de frem­provoserer reaksjoner som styrker gruppens indre samhold.

Folkeforflytninger eller fordrivelser av andre grupper fra territoriet vil også bli uunngåelig. Som i Bosnia, Libanon og Kongo vil flyktninger bli brukt som våpen – både for å sortere befolkningen etter etniske skille­linjer og for å endre demografien permanent.

Militærets dilemma

Vestlige militære står overfor et paradoks og et dilemma. I flere tiår har de studert og utkjempet denne typen konflikter i utlandet. Nå skal de samme teknikkene brukes hjemme. Og ofte mot egne stats­borgere.

Betz anbefaler drastiske tiltak for å demme opp for de verste scenariene: etablering av sikre soner som forsvares av det som er igjen av de lojale regulære styrkene. Beskyttelse av kulturell kapital gjennom spesialiserte korps. Sikring av masse­ødeleggelses­våpen.

Hva skjer når en stat med atomvåpen kollapser? Russlands kollaps på 1990-tallet var et varsel. I lange perioder kunne ikke staten betale offiserenes lønninger i sin helhet og til rett tid. Bare de militære som hadde direkte kontroll over atomvåpen, fikk tilstrekkelig finansiering. Dermed unngikk man det katastrofale scenariet der staten mistet kontrollen over de farligste masse­ødeleggelses­våpnene.

Sviket fra elitene

Det tragiske er at krisen som risikerer å utløse borger­kriger i Vesten, kunne ha vært unngått. Som Betz dokumenterer, har de vestlige elitene begått «forræderi mot demokratiet». Ikke ved å bryte landets lover, men ved å neglisjere den sosiale kontrakten som ligger til grunn for demokratiet.

Elitenes reaksjon på krisen avslører deres totale avkobling fra virkelig­heten. EUs utenriks­sjef Josep Borrell proklamerte i 2022: «Europa er en hage. Vi har bygget en hage. Alt fungerer. Det er den beste kombinasjonen av politisk frihet, økonomisk velstand og sosialt samhold som menneske­heten har vært i stand til å bygge … Det meste av resten av verden er en jungel.»

Betz konstaterer lakonisk: «Fremtidens historikere vil bruke dette sitatet som et eksempel på hybris.»

EUs utenrikssjef Josep Borrell ankommer et EU-toppmøte i Brussel den 17. oktober 2024. Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP / NTB.

For min egen del vil jeg påpeke at kløften mellom eliten og befolkningen er kritisk. Elitene klamrer seg fast til EU, men folket har ikke den helt store tilliten til EU, retts­staten eller demokratiet.

Vi lever i et «styrt demokrati», det vil si et system der de demokratiske prosessene formaliseres og kontrolleres uten å tilby reell forandring. Dette er tydeligst i større land som Tyskland, Frankrike, Spania og Storbritannia, men vi ser det også i land som Sverige og Belgia.

Hang til normalitet

Betz advarer mot «normalitets­bias». Dette er tendensen til ikke å reagere i tide på advarsler om over­hengende trusler. Det advares ofte om den ytre trusselen i form av Russland, men det tilslører de indre truslene.

Ifølge Betz har Europa fem år på seg – kanskje mindre – til å snu trenden. Alternativet er ikke bare økonomisk tilbakegang eller politisk ustabilitet, men sivilisasjonens sammen­brudd i en tid med «retribalisering»: oppløsningen av sammen­hengende nasjonale enheter i etniske småstater.

Velkommen til fremtiden.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp e-boken her.