I en tid der norske partier desperat jakter på velgere, ser det ut til at Fremskrittspartiet og dets ungdomsparti FpU er i ferd med å ta et interessant veivalg.

Ifølge en fersk reportasje i Vårt Land løftes kristenkonservative frem i partiet, med FpUs nestleder Lars Barstad Løvold som en fremtredende katolikk og sterkt troende figur.

Sylvi Listhaug bekrefter at partiet er verdikonservativt. Men hvordan rimer dette med FrPs liberale standpunkter om aktiv dødshjelp, surrogati og lave alkoholpriser? Er dette et ekte skifte, eller bare voksesmerter i et parti som alltid har vært mer populistisk enn prinsipielt?

Vårt Land har gravd i FpUs sommerleir i Kristiansand, og funnene er tankevekkende. Som et parti som tradisjonelt har appellert til «bensinliberale» – de som vil ha fri flyt av drivstoff, alkohol og individuelle rettigheter –, har FrP nå en voksende fløy av unge konservative.

Nestleder Løvold innrømmer overfor avisen at det har vært «voksesmerter». Han representerer en ny generasjon i FpU som trekker mot katolisismen og sterk tro, noe som står i kontrast til partiets mer sekulære og liberalistiske røtter.

– Det har vært voksesmerter, bekrefter Løvold til Vårt Land.

Dette skiftet kommer ikke uten kritikk. På sosiale medier raser debatten. Truls Olufsen-Mehus fra Partiet Konservativt peker på FrPs støtte til aktiv dødshjelp som et bevis på at partiet ikke er ekte verdikonservativt.

– Et parti kan ikke kalle seg verdikonservativt når de står for aktiv dødshjelp. Dette er ikke bibelsk-kristent i det hele tatt, det er ultraliberalt, skriver han på X.

FrP vil tillate aktiv dødshjelp under strengt lovverk, noe som kolliderer med tradisjonelle kristne verdier om livets ukrenkelighet.

Sylvi Listhaug insisterer likevel på at FrP er verdikonservativt. Men som Olufsen-Mehus påpeker, cherrypicker FrP kristne verdier som passer deres populistiske agenda, uten å forankre det i Bibelen. Dette reiser spørsmålet: Er FrP i ferd med å ta et veivalg mot en mer konservativ profil for å appellere til unge menn som er lei av venstresidens kulturrelativisme og innvandringspolitikk?

Fra liberalisme til katolikker?

Lars Barstad Løvolds profil er illustrerende. På Instagram presenterer han seg med bibelvers som Lukas 18:27, og som 1. nestleder i FpU. Dette er ikke bare personlig tro; det signaliserer en bredere trend i ungdomspartiet.

Vårt Land beskriver hvordan kristenkonservative blir løftet frem, og hvordan partiet nå hanker inn unge som søker verdier i en tid preget av moralsk forfall.

Men kritikerne er ikke overbevist. Espen Teigen og Document Media har tidligere kritisert FrPs grensepolitikk, men i sammenheng med konservatisme ser vi at andre, som Jøran Ødegaard, stiller spørsmål ved om FrP virkelig er høyreorientert eller bare populistisk.

Og i en annen post påpekes det at FrPs liberale vending under Listhaug imploderer den konservative profilen.

Fremskrittspartiet har alltid vært et parti for folket, mot elitene, mot høye skatter og ukontrollert innvandring. Hvis dette skiftet mot kristenkonservatisme er ekte, kan det styrke partiet i kampen mot venstresidens agenda. Men hvis det bare er overfladisk, risikerer de å miste troverdighet blant både liberale og konservative velgere.

Tiden vil vise om voksesmertene leder til vekst eller splittelse.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!