Høyres generalsekretær Tom Erlend Skaug hevder selvsikkert at Erna Solberg fortsatt er «partiets sterkeste kort», og at hun blir tatt imot som en kjendis i superklassen.

Faktum er at Høyre i dag sliter som aldri før, med en oppslutning halvert på bare ett år, til stusslige 15 prosent, og en valgkamp som lenge har vært preget av motvind og fallende tillit.

Det er ikke rart det monumentale glansbildet rundt Erna har falmet. Den gamle aksjeskandalen klamrer seg fortsatt fast, og selv om man kan beundre hennes stamina og vilje til å stå på, er det vanskelig å overse at mange velgere ser på henne som en fortidens kvinne mer enn et tegn på fremtidens lederskap.

At Høyre nå satser på en politisk turné i Innside-Ernas buss, dekorert med optimistiske tegninger av henne selv, virker mer som et desperat grep enn som en robust strategi. Å stagge en dårlig måling med rundreise og mye eksponering for en sliten partileder, føles mer som nostalgi i praksis enn et fremskritt i politikkens harde realiteter.

Høyres behov for å samle «de borgerlige partiene om en ny kurs» under Ernas lederskap kan også oppleves som akkurat det det er: et desperat forsøk på å gjenreise et parti som har mistet grepet.

Selv generalsekretæren må erkjenne at Høyre har startet denne valgkampen i dyp motvind, et dårligere utgangspunkt enn på svært mange år.

Skaug minner i en kommentar i Dagsavisen om 2017-valget og en valgkamp som også startet med røde ledelser på målingene, men der Erna til slutt snudde trenden. Det gir altså håp hos Høyre – selv om forutsetningene nå er langt tyngre og det politiske landskapet mer fragmentert.

Men den største utfordringen Høyre står overfor, ligger ikke i antall pressekonferanser om helse, skole eller skatt. Det er velgernes skepsis til retningen partiet legger opp til, og hvorvidt Erna fremdeles evner å være både tydelig og offensiv nok. Å snakke med en million velgere i løpet av valgkampen, er selvsagt en ambisiøs strategi, men det blir ikke alltid ved prat alene at politisk troverdighet bygges.

Ernas «stamina» er utvilsomt imponerende. Hun jobber hardt, reiser mye og møter folk på bakken. Likevel: Det er ikke nok å holde ut i lengden, når budskapet mangler både kraft og nyansesprut, og da hjelper det lite å være en godt gjenkjent politisk veteran.

I en tid da mange etterlyser nye stemmer, ny politikk og ny dynamikk, kan Høyres omfavnelse av gammelt lederskap fort bli et hinder for nødvendig fornyelse. La Erna Solberg være det hun er; nå er det på tide at Høyre fremstår med nye frontfigurer som faktisk kan møte de utfordringene Norge står overfor i fremtiden.

Det vil ikke skje av seg selv, selv ikke i en buss dekorert med Ernas ansikt.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!