Peder Jensen 
Ideen om å gjeninnføre verneplikten i Tyskland er kontroversiell, ikke minst fordi enkelte næringslivsledere frykter at dette kan skade økonomien. Dette melder Deutsche Welle (DW).
Den tyske økonomien kan ikke takle at unge mennesker fullfører verneplikten og først deretter kommer ut i arbeidslivet, sier Steffen Kampeter i den tyske arbeidsgiverorganisasjonen BDA til Financial Times. Er bekymringene hans berettigede?
Tyskland ble kvitt verneplikten i 2011. Den ble strengt tatt ikke avskaffet, men bare suspendert. Denne suspensjonen kan oppheves av hensyn til det nasjonale forsvaret – hvis landet skulle bli truet eller angrepet. Siden den gang har unge menn ikke lenger måttet gjennomgå medisinske undersøkelser for å avgjøre om de er fysisk skikket til militærtjeneste.
Men nå har den tyske forsvarsministeren Boris Pistorius advart om at Europa står overfor en økende sikkerhetstrussel. «Ifølge internasjonale militæreksperters vurderinger må det antas at Russland vil være i stand til å angripe et NATO-land eller et naboland fra og med 2029», sa Pistorius i fjor sommer til den tyske avisen Frankfurter Rundschau.
Pistorius har fremmet en rekke tiltak for å møte denne trusselen, deriblant et forslag om å gjeninnføre en form for verneplikt. Disse tiltakene ville skape en balanse mellom den nåværende modellen med frivillig militærtjeneste og selektiv tjeneste.
Det tyske militæret, Bundeswehr, har i dag rundt 181.000 aktive soldater. Antallet skal vokse med over 10 % til 203.000 innen 2027. Financial Times skriver at det tyske forsvaret vil trenge rundt 80.000 flere rekrutter i løpet av de neste ti årene for å oppfylle sine NATO-forpliktelser.
Tyskland: Muslimer og migranter bak 99 prosent av all alvorlig terror
Tyskland: – Om en generasjon fødes 80 prosent av barna av innvandrere
I juni kunngjorde Pistorius planer om å innføre en hybridmodell med frivillig militærtjeneste og selektiv verneplikt. Det innebærer at rundt fem tusen 18-åringer hvert år vil bli innkalt til førstegangstjeneste. Hvis det ikke er nok frivillige til å fylle alle stillingene, kan det bli aktuelt å gå tilbake til obligatorisk militærtjeneste, sa Pistorius til den tyske ukeavisen Frankfurter Allgemeine Sonntagszeitung.
Ministerens forslag til tiltak er lagt frem for det tyske parlamentet. Pistorius ser for seg en grunntjeneste som kan ha en varighet på minst seks måneder, med en mulig forlengelse på opptil 23 måneder.
Planene om å styrke hæren har fått støtte fra president Frank-Walter Steinmeier, som uttalte til den offentlige kringkasteren ZDF at han var «for obligatorisk militærtjeneste». Steinmeier sa at Europas spente sikkerhetssituasjon, krigen i Ukraina og den amerikanske regjeringens holdning til transatlantiske forbindelser under president Donald Trump rettferdiggjorde tiltaket.
BDAs Kampeter er enig i denne vurderingen, og sa til Financial Times at han mente Europas «sikkerhetssituasjon er dramatisk». Og selv om han også mener at Tyskland trenger «flere aktive soldater og å styrke reservestyrken», sa han at «bare en sterk økonomi kan gjøre det mulig».
Tyskland diskuterer kvoter for andelen innvandrere på skoler
DW har snakket med det tyske økonomiske instituttet (IW) i Köln for å finne ut hvor berettiget Kampeters bekymring er. «Effekten av verneplikten på arbeidsmarkedet avhenger av hvor mange rekrutter som blir innkalt og hvor lenge de må tjenestegjøre», sier økonomen Holger Schäfer. «Det er usannsynlig at det å innkalle 20.000 rekrutter vil ha noen stor innvirkning, men det vil derimot innkalling av en hel aldersgruppe helt sikkert ha».
Bundeswehr gir i dag unge mennesker mulighet til å fullføre yrkesopplæring i faglærte yrker og akademiske fagområder, som mekatronikk eller medisinske yrker. Men Schäfer sier at dette er urealistisk, ettersom førstegangstjenesten er for kort «til at man vanligvis kan fullføre en yrkesutdanning».
Den nye vernepliktsmodellen som diskuteres, gir imidlertid muligheter for å forlenge tjenestetiden, slik at man kan fullføre en yrkesutdanning i løpet av denne. Dette var tilfellet da Tyskland hadde verneplikt under den kalde krigen. På denne måten kunne unge mennesker komme senere inn på arbeidsmarkedet, men de ville være ferdig utdannet.
En studie utført i fjor av det München-baserte Ifo-instituttet, et økonomisk forskningsinstitutt, fant at det ville være bedre å investere i frivillig militærtjeneste enn å innføre allmenn verneplikt i Tyskland.
Studien, som ble utført på oppdrag fra det tyske finansdepartementet, advarte om at obligatorisk militærtjeneste ville være dyrt og ha en negativ innvirkning på innbyggerne. Financial Times rapporterte at obligatorisk tjeneste ville forverre unge menneskers økonomiske utsikter ved å forsinke starten på studier eller karriere.
Carlo Masala, professor i internasjonal politikk ved Bundeswehr-universitetet i München, mener på sin side at bekymringene for de økonomiske konsekvensene av en tilbakevending til en form for verneplikt er «overdrevne».
Selv med verneplikt regner han med at det ikke vil bli innkalt mer enn 25.000 unge mennesker hvert år – betydelig færre enn de 200.000 vesttyske vernepliktige som ble innkalt på høyden av den kalde krigen.
Masala mener at den tyske økonomien har innsett «at den må engasjere seg på en positiv måte i forsvarsspørsmål», og at den til syvende og sist må «akseptere dette».
