Under minnemarkeringen for 22. juli på Utøya advarte statsminister Jonas Gahr Støre mot at «hatet ikke er borte».
Men hans uttalelser om muslimfiendtlighet og nettdebatter peker direkte på konservative stemmer som Document.no, og reiser spørsmål om hvem som egentlig definerer hat.
NTB melder at Støre, i sin tale på Utøya tirsdag, beskrev terrorangrepet i 2011 som «høyreekstrem terror» drevet av ideer som fortsatt finnes i Norge. Han trakk linjer til hatmeldinger mot Utøya-overlevende og pekte på nettets rolle:
«Det starter på skjermene, i ropene på nettet. Utestengning av ‘de andre’. Muslimer. Jøder. Skeive. Romfolk. Samer.»
Støres ord er et tydelig stikk til konservative miljøer som oss i Document.no, som han og Arbeiderpartiet ofte anklager for å nøre opp under muslimfiendtlighet. Han nevner ikke navn, men budskapet er klart: Kritikk av innvandring eller islam settes i bås med ekstremisme.
Dette er en farlig forenkling. Å likestille legitim religionskritikk eller bekymring for kulturelle endringer med Anders Behring Breiviks handlinger, risikerer å kneble debatten om reelle utfordringer i samfunnet.
22. juli var en nasjonal tragedie. Breiviks angrep på regjeringskvartalet og Utøya tok 77 liv og rammet Arbeiderpartiet målrettet, som Støre understreker. Men når han kobler dette til «holdninger ute i samfunnet» og peker på nettsider og kommentarfelt, ignorerer han nyansene. Document.no og lignende stemmer tar opp spørsmål om integrering, kriminalitet og kulturelle verdier – ofte basert på fakta, som SSB-tall om overrepresentasjon av innvandrere i voldskriminalitet.
Å stemple dette som hat, uten å imøtegå argumentene, er et grep for å avspore debatten.
Støres fokus på muslimfiendtlighet kommer ikke i et vakuum. I desember 2024 lanserte han en handlingsplan mot muslimfiendtlighet, med «muslimske veiledere» i skolen og tiltak mot «desinformasjon» på nett. Kritikere, inkludert oss i Document.no, har kalt dette en døråpner for å svekke ytringsfriheten. Når Støre på Utøya advarer mot «ropene på nettet», virker det som et ekko av denne planen – et forsøk på å regulere meninger som ikke passer Arbeiderpartiets verdensbilde.
AUF-leder Gaute Skjervø forsterket budskapet ved å si at «hatet som brant i gjerningsmannen, brenner fortsatt». Han pekte på influensere og kommentarfelt som sprer fremmedhat. Men hvem definerer hva som er hat? Når Skjervø og Støre knytter Breiviks ideologi til dagens konservative røster, overser de at mange nordmenn deler bekymringer om innvandring, men selvsagt helt uten å støtte vold.
En HL-undersøkelse fra 2024 viste at 22 % av nordmenn har skeptiske holdninger til muslimer. Er alle disse ekstremister?
Støres tale reflekterer en globalistisk agenda som prioriterer multikulturalisme over nasjonal identitet. Ved å sidestille kritikk av innvandring med ekstremisme, bidrar han til å polarisere debatten. I stedet for å møte konservative stemmer med argumenter, som han selv oppfordrer til, velger han å tegne et fiendebilde. Dette gjør det vanskeligere å diskutere utfordringer som kulturell integrering eller kriminalitet uten å bli stemplet som hatefull.
22. juli må aldri glemmes, og Støre har rett i at hatmeldinger mot overlevende er uakseptable. Men når han bruker Utøya til å angripe kritiske røster, risikerer han å misbruke tragedien for å høste politiske poeng.
Ekte dialog krever at man lytter, også til dem som stiller ubehagelige spørsmål om innvandring og islam. Ellers blir det ikke en kamp mot hat, men mot meninger.

