Hvis man skal latterliggjøre «konspirasjonsteoriene» om Jeffrey Epstein ville det vært en fordel om man kjente til dem og var i stand til å sortere sannsynlige og usannsynlige teorier. Aftenpostens Ingeborg Moe kan ingen av delene. Hun benytter anledningen til skadefryd over Pam Bondis coverup.

Dette er journalistikk for små barn.

Det har vært mange spekulasjoner og konspirasjonsteorier både rundt Epsteins død og hvem som var involvert i hans ugjerninger. Epstein hadde en stor omgangskrets med mange innflytelsesrike personer, blant andre prins Andrew. Også Donald Trump kjente ham.

Moe kjenner ikke storyen og roter seg bort. Hun er opptatt av at kjente stemmer som Tucker Carlson, Steve Bannon og Laura Loomer ikke har tillit til hvitvaskingen av Epstein-saken. Hvis du er journalist og ikke forstår når du skriver om en skandale som har vært fremme helt siden Epstein døde i 2019, har både Moe og Aftenposten et problem.

De opptrer som de tror leserne er uvitende og ikke kan hente seg informasjon andre steder.

Det eneste av interesse i Moes artikkel er opplysningen om at Wall Street Journal stiller seg bak hvitvaskingen og kritiserer Pam Bondi for å ha lovet for mye.

WSJ er eid av Rupert Murdoch. WSJ er del av coverup. Det var ikke Pam Bondi som lovet noe hun ikke kunne holde. Det var dagens FBI-sjef og nestsjef som viste til klientlistene og at de måtte frem i lyset.

Som det er sagt: Hadde de sagt at de har funnet noe, men ikke så mye som antatt, kunne de kanskje ha beholdt noe tillit. Men de sa først at det var tonnevis av materiale og nå sier de at det ikke er noe. Skapet er tomt. Epstein hadde 1.000 unge jenter i sin «stall» og det var kameraer over alt. Har han hatt sex med 1.000 jenter?

Moe skyver WSJ foran seg.

Avisen konstaterer at dette er en lærepenge for dem som sprer konspirasjonsteorier. Det kan lett slå tilbake som en bumerang når de kommer til makten og får innsyn i ekte dokumentasjon.

Også The New York Times skriver at saken viser problemene som oppstår når Trumps statsråder skal lede departementer og føderale byråer som de tidligere angrep med kritikk og konspirasjonsteorier.

Nå prøver Trump og Bondi å få oppmerksomheten bort fra hele Epstein-saken, skriver The New York Times.

Uttrykket «ekte dokumentasjon» er interessant. Så den informasjon Pam Bondi satt på som justisminister i Florida fra 2011-2019 var kanskje ikke «ekte»? Her avslører Moe og Aftenposten uforavarende  at de kun aksepterer «fakta» som er politisk spiselig for deres side.

Shakespeares ord:

The Lady doth protest too much, methinks

Hamlet Act 3, Scene 2

Aftenposten stinker, Wall Street Journal stinker.

Men Laura Ingraham holder kursen og har Tom Fitton og Mollie Hemingway i studio.

Hun er journalist. Det er ikke Ingeborg Moe og hennes kolleger i Aftenposten.

Molly Hemingway ble i mars spurt av en Demokratisk senator, Mr Welch om «hva er det sensurindustrielle kompleks»? -Kan du gi oss noe konkret? Dette er et spørsmål som godt kunne vært stilt av en norsk politiker eller journalist. Hva er dette fenomenet dere snakker om? Hemingway svarte nådeløst:

Federalist Editor-in-Chief Mollie Hemingway schools Democrat senator on the censorship-industrial complex. pic.twitter.com/aJohCX7xQo

— The Federalist (@FDRLST) March 25, 2025

-Det gir ikke mening for meg, du tilskriver oss alt for mye makt, sier den hvithårede senatoren.

-Det er fordi du blir beskyttet av sensuren, svarer Hemingway. Du slipper få få motforestillinger.

Det er dit vi har kommet. Ett av USAs store partier er gift med sensurindustrien og kan spille uskyldig og intetanende.

Akkurat som Aftenposten.

Presse- og ytringsfriheten står på spill.

Men det er redaktører som Mollie som er i ascendanten.

Løgner selger ikke. Ikke i det lange løp.

https://www.aftenposten.no/verden/i/xm6g9n/fbi-notat-om-jeffrey-epstein-opproerer-maga-tilhengere