– Halve lønnen går til å betale Lånekassen. Så det er ikke mye igjen til sparing.

Dette sier tidligere student Carsten Grønli til NRK. Det hjelper lite med en god jobb og en grei inntekt når studielånet spiser opp halvparten av det man får utbetalt hver måned.

Etter å ha betalt husleie, som har steget voldsomt de siste årene, særlig i byene, så er det ikke mye penger igjen på kontoen til mat og privat forbruk.

Grønli har studert i utlandet og studiegjeld på over én million kroner.

Et par ganger har han måttet be om utsettelse når regningen har kommet.

Og han er ikke alene om det.

Fra 2019 til 2024 steg antallet personer som utsatte  én eller flere Lånekasse-regninger fra 127.000 til 214.000.

– Dette tilsvarer 26,5 prosent av alle tilbakebetalerne i 2024, altså mer enn 1 av 4, sier Hanne Bjertnes, kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen.

Regjeringen Støre, med god starthjelp fra Erna Solbergs regjering, har sørget for at vi samtidig har opplevd skyhøye strømpriser og kraftig inflasjon, mens kronekursen har falt kraftig i forhold til utenlandsk valuta.

Den eneste sektoren som virker å oppleve vekst i Norge, er det massive og svært kostbare statsapparatet, som aldri ser ut til å mangle penger.

Dag Jørgen Hveem er økonom med doktorgrad i jus, og jobber som førsteamanuensis ved Universitet i Agder og BI. Han har noen tanker om hva som kan ha bidratt til veksten. Det dreier seg om dyrtid, renteøkninger samt økonomiske uvaner.

– Det er noen som sliter mer økonomisk nå enn før, som bruker stadig mer av inntekten på å betjene lånene sine, sier Hveem.

Samtidig har nordmenn mer gjeld enn tidligere, og det økte rentenivået forverrer situasjonen. Når det kniper, er det enkelt å utsette regningen til Lånekassen, det er gjort med et tastetrykk og krever ingen forklaring.

– Studiegjeld i millionklassen

Gjennomsnittlig studiegjeld har også vokst de siste årene. Mest studiegjeld har de som har studert i utlandet, som Grønli.

Grønli er faktisk blant de heldige, siden han har skaffet seg jobb. Mange av vennene hans er arbeidsløse, og enkelte jobber i servicebransjen, hvor mastergradene er til liten nytte. Flere bor fortsatt hjemme hos foreldrene sine.

– Vi føler oss litt fortapt i samfunnet. Mange av oss føler at det er vanskeligere å bygge et godt grunnlag nå, enn det kanskje var før, sier Grønli.

Han sier det er urealistisk å spare til egen bolig. Samtidig er mangelen på boliger økende, og dette presser prisene til værs. Dessuten trenger masseinnvandringen og flyktninger fra Ukraina steder og bo, som også finansieres av skattebetalerne og presser opp bokostnadene.

Mange eks-studenter er bekymret

– Det er urovekkende mange som nå er bekymra for høy studiegjeld og hvordan de skal klare å betale den ned, sier Øyvind Bryhn Pettersen.

Pettersen er president i studentorganisasjonen Ansa, og i en spørreundersøkelse de har gjennomført svarer halvparten at de var bekymret for studiegjelden.

Utenlandsstudier er ekstra kostbare, og de som har studert i utlandet har i gjennomsnitt 320.000 kroner mer i studielån enn de som har studert i Norge.

Selv om studielån fra Lånekassen er gunstige lån, er den flytende renta på 5,1 prosent, mens renta i januar 2022 var på 1,32 prosent.

Januar 2022 ble Jonas Gahr Støres regjerings første statsbudsjett operativt, og siden den gangen har rentene, inflasjonen og bokostnadene steget kraftig.

Veksten i strømprisen startet allerede sommeren 2021 forbindelse med de forhatte kablene til Tyskland og senere på høsten England.

Det er stortingsvalg om tre måneder, 8. september. Ifølge meningsmålingene ser det ut til at vi får fire år til med en Ap-ledet regjering. FrP og Sylvi Listhaug ser akkurat nå ut til å være Støres største utfordrer, men Høyres fall skaper problemer for de borgerlige partiene.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe eboken her.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.