Folk deltar i fredags­bønnen på Christians­borg Slots­plads i Køben­havn den 22. mars 2019. Fredags­bønnen er til støtte for de 50 muslimene som for en uke siden ble drept av en bevæpnet mann på New Zealand. Foto: Lise­lotte Sabroe / Scanpix via AP / NTB.

Den britiske regjeringen er dypt bekymret over utsiktene til innenlandsk uro, men forsøker å dekke over denne faretruende utviklingen ved å advare mot trusselen om en russisk invasjon, sier sikkerhets­ekspert og professor David Betz ved King’s College i London.

«For første gang på mange år er vi nødt til å forberede oss på at det britiske hjemlandet kan bli direkte truet», heter det i regjeringens nasjonale sikkerhets­vurdering for 2025. Vurderingen peker på mulige anslag mot kritisk infra­struktur som under­sjøiske kabler, energi­forsyning, transport og logistikk­sentre.

Professor Betz kaller regjeringens advarsler mot sabotasje fra land som Russland, Kina, Iran og Nord-Korea bekvemme, men fundamentalt sett uærlige. De skjuler en mer påtrengende trussel som regjeringer og myndigheter – i England som i andre land – ikke vil snakke om: at de med sine «lavkvalitets» politiske beslutninger driver samfunnene mot indre konflikter. I Vesten er vi vant til å tro at borgerkriger bare bryter ut i fattige, ikke-vestlige land, og denne oppfatningen har fått mange ledere og tenkere til å lukke øynene.

«Men utfordringen», sier professor Betz, «er i utgangspunktet ikke ekstern, men intern», og han peker på at en økende oppdeling av befolkningen i fraksjoner og stadig mindre tillit til myndighetene uunngåelig fører til indre konflikter.

Ifølge Betz er regjeringen utmerket godt klar over at den virkelige faren er indre konflikt, men det er politisk gift for dem å si det åpent.

Det må jeg bemerke er fullt ut forståelig, for den truende oppløsningen av samfunnet er et direkte resultat av diverse regjeringers politikk og medienes propaganda – nærmere bestemt promoteringen av muslimsk masse­innvandring. Ingen kan si at de ikke ble advart, men de trampet på alle som våget å si sannheten, og de gjorde sitt beste for å ødelegge disse personenes liv og skyve dem ut av den offentlige samtalen.

Nå snakkes det om borgerkrig, og gid det var så vel. Krig vil vi få, men det blir en ensidig affære, for anstendige engelskmenn, dansker, tyskere, franskmenn osv. er ubevæpnet og forsvarsløse, og kan ikke gjøre annet enn å bøye seg for Muhammeds krigere i håp om at livene deres vil bli spart.

Det er ingen hjelp å vente fra staten, som forlengst har gått over på profetens side. Det samme har så godt som alle politikere, og både sosial­demokratiske og «borgerlige» regjeringer har fremmet masse­importen av muslimer som ikke vil ha noe annet med Danmark å gjøre enn å øke de sosiale ytelsene og forberede sin vei til makt­overtagelsen. Hellige biskoper sitter lunt og sprer oppbyggelige historier om Jesus som en tidlig integrasjons­forkjemper og venstre­sosialist.

Noen har kanskje lagt merke til at det ikke lenger agiteres for «integrerings­tiltak». Det er fordi alle med omløp i hodet har innsett at integrering er en personlig avgjørelse for innvandrere. Hvis de ønsker å integrere seg, kan de gjøre det. Og hvis de ikke vil det, men har kommet for å påtvinge danskene slavekår, vil de se enhver «integrasjons­ytelse» som et bevis på at danskene er så sleske, feige og slappe at de er modne for å bli trukket til slakte­benken.

Slik har det skjedd i 1400 år på hvert eneste sted hvor islam har tatt makten. Skam over alle som ikke vil sette seg inn i islams virkningshistorie. Og mer skam over de samvittighets­løse regjeringene, myndighetene og journalistene som har banet vei for den verste ondskapen verden har sett.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!