Jan Helge Andersen (44) fikk overraskende to års forvaring av Gulating lagmannsrett. Aktor hadde ikke bedt om forvaring. Det var oppe til debatt, men aktor fant ikke grunnlag for det. Nå får Andersen to år forvaring og det er strengere enn om han hadde fått to års fengsel. Forvaring kan forlenges på ubestemt tid, mens 21 år er maks fengselstraff i Norge. Andersen har allerede sonet 19 år.

Lagdommer Elisabeth Deinboll leste slutningen først, deretter satte hun i gang med å lese opp den oppfattende dommen.

Der viste hun blant annet til hvordan Andersen helt siden sitt aller første avhør med politiet har uttrykk usikkerhet rundt hvilken av jentene han mente han hadde begått overgrep mot, og hvordan han har endret dette underveis gjennom årene.

Lagdommeren viste til hvordan Andersen har utvist nærmest fotografisk hukommelse i enkelte andre situasjoner.

Retten mener denne usikkerheten og sammenblandingen av jentene kun kan skyldes at han forgrep seg mot og drepte begge jentene.

Jan Helge Andersen er fra før dømt til 19 års fengsel for ett av Baneheia-drapene.

Med sin dom fastslår lagmannsretten at det var Andersen som alene gjennomførte handlingene.

Skyldspørsmålet er endelig. Det kan ikke ankes videre til Høyesterett. Dermed har skyldspørsmålet nå fått sitt endelige svar. Det er bare lovanvendelsen og straffeutmålingen som kan ankes helt til topps i norsk rettsvesen.

Men det spørs om Baneheia-saken er lukket. Det er fremdeles de som har andre oppfatninger. Andersen i sin nåværende forfatning ser ikke ut som en dobbeltdrapsmann. Han ser snarere ut som et vrak.

Viggo Kristiansen ble frifunnet for befatning med drapene i 2022 og fikk en klekkelig erstatning av staten.

– En gang var jeg ung dum og en som diltet etter og ble ledet. Og hvorfor jeg tok de valgene jeg hadde tatt den dagen? Det er ikke noe jeg kan stå for i dag, for i dag hadde ikke ting sett sånn ut, sa Andersen i retten og hevdet at Kristiansen truet han med å knivstikke ham dersom han ikke forgrep seg på jentene.

Andersens forsvarere ba om full frifinnelse. De mente det ikke er bevis nok for at det var Andersen alene som voldtok og drepte begge jentene.

Forsvarene argumenterte for at det var realistisk at Viggo Kristiansen kan ha vært på åstedet, og dessuten at aktoratet overfortolket telefonsignal-beviset og at de la for stor vekt på DNA-funnene.

– I sum har vi presentert et mulig hendelsesforløp som i det minste må ses på som et reelt alternativ til påtalemyndighetens hypotese, sa Andersens forsvarer, advokat Svein Holden, i retten.

– Vi vet ikke hva som har skjedd. Realistisk sett så kan det ha foregått slik. Og dersom domstolen er enig i det, så skal resultatet være frifinnelse, sa Holden før han formelt la ned påstand om at Andersen måtte frifinnes. (NTB)

Bestevenninnene Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) var på badetur i det idylliske friluftsområdet Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000 da de ble lokket med til et avsidesliggende og tilvokst område. Her ble de voldtatt, drept og skjult i terrenget.

Drapene og omstendighetene rystet hele Norge våren og sommeren 2000 og ble viet betydelig medieoppmerksomhet. Gjennom hele sommeren sto saken uten gjerningspersoner.

Men 13. september ble Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen pågrepet. To år senere ble de to dømt til 19 års fengsel og 21 års forvaring for å ha voldtatt og drept jentene.

Frifinnelsen

Andersens forklaring har hele veien dreid seg om at det var Kristiansen som var initiativtaker, pådriver og den aktive part gjennom hele hendelsesforløpet. Forklaringen passet godt inn i bildet aktoratet den gangen tegnet av den dominerende og temperamentsfulle Kristiansen og makten han hadde over den stille og forsagte Andersen.

Kristiansen hevdet imidlertid alltid sin uskyld og forsøkte i en årrekke å få saken sin gjenopptatt.

Han hadde sonet nesten 21 års fengsel da saken ble gjenopptatt og han ble frifunnet i 2022.

Kristiansen er tilkjent en foreløpig erstatning på 55 millioner kroner fra staten, men har truet med søksmål da han mener han har krav på 90 millioner. (NTB)