Emmanuel Macron under en pressekonferanse ved et EU-toppmøte i Brussel den 27. juni 2025. Foto: Omar Havana / AP / NTB.

Frankrike vil at EU skal vente med å bestemme neste «klimamål» for unionen, sa den franske president Emmanuel Macron etter et toppmøte mellom EUs stats- og regjerings­sjefer i Brussel torsdag.

Macron vil behandle 2035-målet separat, og vente med målet for 2040, melder Politico.

EU-kommisjonen vil neste uke legge frem et omstridt forslag om å redusere EUs klimagassutslipp med 90 prosent innen 2040.

EU-ledelsen har lenge planlagt å utlede EUs klimamål for 2035 fra dette lovgivningsmålet. Dette målet er ikke bindende, men kreves av alle land i henhold til Paris-avtalen før årets FN-toppmøte i Belém i Brasil.

Franske myndigheter benektet onsdag at Frankrike ville innta dette standpunktet, men torsdag ble det altså bekreftet av Macron, som ikke vil gi kommisjonen fri bane:

«2040-målene kan ikke være en teknisk debatt som holdes i løpet av noen uker. Det må være en demokratisk diskusjon mellom de 27» EU-regjeringene.

Det betyr at Frankrike tar parti med Polen og Ungarn – av Politico omtalt som «klima-sinker» – i denne saken.

Macrons utspill ble støttet av Polens statsminister Donald Tusk. Ungarn har tidligere uttrykt støtte til en frikobling av de to målene.

Den franske presidenten vil ikke at EUs klimapolitikk skal svekke unionen økonomisk, og formaner til at den ikke «må strekke seg for langt» eller «skyte seg selv i foten».

Macron sa også at 2040-målet må være «forenlig med vår konkurranseevne», og insisterte på at fornybar energi og kjernekraft bør behandles likt i EUs fremtidige klimaplaner.

I motsatt fall setter han seg på bakbena:

Bare hvis disse aspektene inkluderes i Kommisjonens «2040-pakke», kan han støtte målet, antydet han.

Macrons ord markerer et alvorlig tilbakeslag for de «grønne» ambisjonene til EU-kommisjonen og dens president Ursula von der Leyen.

Det sår tvil om EUs globale klimalederrolle i en tid der mange ser til EU for å fylle vakuumet etter USAs tilbaketrekning fra Paris-avtalen.

Frankrikes hovedstad er symbolsk viktig for klimaaktivister i og utenfor institusjonene.

I en tale til Macron på Slottet sist mandag fremhevet kong Harald samarbeidet mellom Frankrike og Norge med sikte på å løse det han omtalte som «vår tids aller største utfordring, klimaendringene».

– Det er en utfordring vi forpliktet oss til å møte gjennom Paris-avtalen for ti år siden, hvor også Frankrike viste et stort internasjonalt lederskap, sa kong Harald.

Nå ser det ut til at Frankrike kan vise vei ut av en klimapolitikk som savner realisme.

Utviklingen har ligget i kortene lenge. Nylig ble det også kjent at Italias statsminister Giorgia Meloni forsøker å samarbeide med Macron og sin tyske kollega Friedrich Merz med sikte på å få bukt med «de mest surrealistiske sidene» ved EUs Green Deal, som unionens planlagte forbud mot bensin- og dieselbiler fra 2035.

Macrons utspill torsdag er ikke dekket av andre norske medier.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.