Man må jo nesten le, om man ikke heller skulle gråte. Nå spretter de visst champagnen i regjeringskorridorene! Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna står frem, stolt som en hane, og kunngjør at regjeringen skal «stanse skadelige utenlandsopphold for barn» ved å gi barnevernet rett til å vedta utreiseforbud.
Tenk det! Etter årevis med roping fra oss i den fornuftige leiren, har våre «ledere» endelig «oppdaget» problemet.
«Ingen av våre barn skal tas ut av landet og utsettes for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, vold og mishandling», sier Brenna.
Hun kaller det et «kraftig, men nødvendig virkemiddel». Ja, du ser! Plutselig er det alvor. Det er nesten så man får lyst til å spørre: Hvor har dere vært de siste fem, ti, femten årene mens disse grusomhetene har foregått under radaren, ofte pakket inn i «kulturelle hensyn»?
For dette er ikke en ny oppdagelse, kjære regjering. Dette er et problem som konservative og populister har snakket om i årevis. Vi har advart mot konsekvensene av en naiv innvandringspolitikk som har latt visse koder og kulturer få fotfeste, kulturer der tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ikke er «utenkelige», men del av en skremmende virkelighet.
Mens vi andre har ropt oss hese om farene ved negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, har dere i den politisk korrekte eliten sittet på hendene – livredde for å bli stemplet som «rasister» eller «islamofobe».
Og nå, når Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold rapporterer om en «stor økning» i saker – først da våkner de. Først da skal man endre barnevernsloven, straffeloven, passloven og ID-kortloven. Det er jo en skandale i seg selv at det har tatt så lang tid.

Diannah, Casamance, Senegal 23.01.2011
Binta Biaye er jordmor og ser daglig hva omskjæring fører til av smerte og sosiale problemer. Hun tror at unge jenter av i dag vil si nei til omskjæring av sine egne døtre.
Foto: Hilde Huus-Hansen / NTB
Tonje Brenna kaller barna «sårbare». Ja, selvsagt er de sårbare! Men hvorfor er de sårbare? Er det fordi de er «barn», eller er det fordi de vokser opp i miljøer der slike praksiser som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse fortsatt er reelle trusler – trusler som stammer fra en bestemt kulturell og religiøs bakgrunn som man i årevis har nektet å snakke ærlig om?
Man snakker om «barnets beste», men lukker øynene for de kulturelle tvangstrøyene som knebler barn og unge.
Det er nesten så man mistenker at dette er et valgår-stunt, en mulighet til å fremstå som handlekraftig på et område der de har vært notorisk fraværende, og der de vet at folk flest er bekymret. De vil at «alle skal vite at dette ikke er lov, og barna skal vite at samfunnet står bak dem». Et flott budskap på papiret, men handlingene deres har frem til nå signalisert noe helt annet.
La oss håpe at dette ikke bare er tomme ord og symbolpolitikk, og at regjeringen faktisk tør å sette hardt mot hardt mot de kulturene som importerer slike grusomheter. Men man skal aldri stole blindt på at politikere vil rydde opp i rotet de selv har bidratt til å skape, spesielt når det kommer til å trosse den rådende woke-ideologien.

Oslo 09.11.2017
Daværende innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP) snakker med pressen etter et hastemøte. Møtet ble til etter NRKs reportasje om ungdom fra Norge som har vært på koranskole i Somalia og blitt mishandlet. Hva ble gjort?
Foto: Audun Braastad / NTB
Avslutningsvis er det påfallende å se at Brenna og regjeringen ikke nevner oss som har ropt oss hese på deres vei i alle disse år, ikke bli nevnt i det hele tatt. Tenk om Brenna hadde vært ærlig og sagt noe sånt som at «vi i regjeringen har innsett at vi har tatt feil hele veien, og at dere har hatt rett. Vi vil komme med en uforbeholden unnskyldning for dette, ta lærdom av det, og sørge for at noe slikt ikke skjer igjen».
Å håpe på noe slikt, er selvsagt det samme som å tro at man skal vinne i lotto hver eneste uke, selv uten å spille. Men det kan kanskje være noe å ta med seg for Brenna og røkla i Ap videre i livet, hvor de kanskje en gang vil reflektere over livet sitt.
For de får nok vite om det som står i denne artikkelen. Vi vet at mange smugleser Document, og regjeringen er ikke noe unntak. Oppfordringen til dem og andre som har samme tankegods, blir derfor: Vil dere virkelig være slike mennesker?

