Peder Jensen 
Marseille, en gang en berømt havneby, er nå et symbol på forfall, statssvikt og sammenbruddet av Frankrikes indre grenser. Dette skriver analytiker Javier Villamor i The European Conservative.
I dag er byen kjent som Europas hovedstad for heroinhandel, og den har forvandlet seg til episenteret for gjengkriger som drukner bydeler i blod. Narkotika er sjefen, og kuler er språket.
Bare i 2023 ble 49 mennesker drept i narkotikarelaterte oppgjør. Nesten alle ble skutt ned. Noen var mindreårige. Andre var tilskuere som ble fanget i kryssilden. En 10 år gammel gutt i Nîmes, en 24 år gammel jusstudent på soverommet sitt i Marseille, er sivile ofre for et system i ruiner.
Boligprosjektet La Paternelle, i den nordlige delen av byen, symboliserer denne tragedien. Der kjemper DZ-mafiaen og Yoda-klanene en innbitt kamp om kontrollen over et enkelt sted for narkotikahandel, som genererer titusenvis av euro daglig.
Virksomheten er meget lønnsom. Arbeidskraften er rikelig. De fleste av disse ungdommene rekrutteres gjennom sosiale medier, ofte fra småbyer eller parisiske banlieues, og er mindreårige innvandrere som lokkes av løftet om lettjente penger og status.
«Jeg begynte som 16-åring og tjente 500 euro om dagen», sier en av dem. Men hvis de prøver å komme seg vekk, oppdager de at de er fanget: De møter falsk gjeld, trusler, kidnappinger, tortur og moderne slaveri. Narkotikahandelen tilgir ikke.
Éric Zemmour mener opptøyene i Paris var en «sivilisatorisk geriljakrig»
Frankrike tar ut tiltale mot 21 mistenkte for koordinerte fengselsangrep
Forbindelsen til innvandring er tydelig og stadig mer ubestridelig. Kriminelle nettverk i Marseille har i flere tiår operert i symbiose med migrasjonsstrømmer. Gjenger med nordafrikansk eller blandet opprinnelse har overtatt hele bydeler som ikke lenger er underlagt den franske republikkens lover, men klanens.
Volden er blitt normalisert. Autoritetene, når de ikke er fraværende, er overveldet. Som en politimann sa: «Den medisinen vi praktiserer på sykehusene i Marseille, er slagmarkens medisin».
Konfrontert med denne virkeligheten reagerer staten langsomt. I La Paternelle er det satt opp betongblokker for å sperre av innfartsveiene, politiet er blitt mer til stede, og knutepunktet for narkotikahandel er blitt avviklet – i det minste midlertidig. Men narkotikaen forsvinner ikke, den bare flytter på seg. Modellen utvikler seg til systemer som «Uber shit» – hjemlevering.
Kriminelle strukturer er fleksible, tilpasningsdyktige og bedre organisert enn mange offentlige institusjoner. Og de er ikke begrenset av reguleringer som gjør dem ineffektive.
Fransk undersøkelse: «Samfunnet vårt har skapt en fabrikk av barbarer»
Samtidig har det dukket opp lokale borgerinitiativer for å gjenopprette verdigheten i nabolaget. Fadela, lederen for en regional forening, organiserer aktiviteter og grupper for å fremme tilbakeføring av offentlige rom til lokalsamfunnet.
Men arrene sitter dypt. Det er en stilltiende enighet om ikke å si ifra. «Vi levde med denne volden, men vi lærte oss å tie stille», sier en frivillig.
Javier Villamor mener at Marseille nå står ved et veiskille: Enten vil byen gjenvinne kontrollen over sitt eget territorium, eller så vil den bli et eksempel på hva som venter resten av Frankrike.
Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.
