John Martin Johansen 
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) spår en betydelig økning i Norges strømforbruk fram til 2050, drevet av elektrifisering av transport, utbygging av datasentre og produksjon av grønt hydrogen.
Samtidig forventes kraftproduksjonen å øke, hovedsakelig gjennom utbygging av vindkraft og havvind, skriver Nationen.
I sin ferske «Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025» anslår NVE at det norske kraftforbruket vil øke fra dagens 134 terawattimer (TWh) til 190 TWh innen 2050. Det tilsvarer en vekst på 41 prosent fram mot 2025, mens kraftproduksjonen øker med 31 prosent.
Datasentre og elektrisk transport driver økt forbruk
NVE påpeker at datasenterindustrien vil bidra betydelig til veksten i strømbehov. Store teknologiselskaper som Google, Telenor, Hafslund og Green Mountains bygger ut datakraftverk i Norge, noe som kan mangedoble strømforbruket knyttet til denne sektoren.
Dette kommer i tillegg til den økende elektrifiseringen av transportsektoren. Mens elbiler allerede er godt etablert, forventer NVE økt bruk av elbusser, el-lastebiler – samt batteridrevne småfly og skip i løpet av de neste tiårene.
«Rene batterielektriske løsninger er trolig mest aktuelt for mindre skip og fly med kortere rekkevidde», sier NVE i rapporten.
Petroleumssektoren vil også bidra til økt kraftbehov fram mot begynnelsen av 2030-tallet, før forbruket gradvis avtar i takt med redusert olje- og gassproduksjon.
Lavere forventet vekst i batterifabrikker
Rapporten justerer ned forventningene til kraftbehovet fra batterifabrikker sammenlignet med tidligere analyser, da flere fabrikker nå bygges utenfor Norge.
NVE påpeker også at innføringen av regjeringens nye strømpris, «Norgespris» – en fastprisordning for husholdninger – kan redusere insentivet til å spare kraft og dermed øke strømforbruket.
Vindkraft og havvind skal dekke økt behov
For å møte det økte forbruket forventer NVE at kraftproduksjonen i Norge vil øke med omtrent 49 TWh til totalt 205 TWh innen 2050. Den største delen av veksten vil komme fra havvind og vindkraft på land.
Mellom 2030 og 2040 er det ventet en utbygging av rundt 14 TWh ny vindkraft på land, inkludert 4 TWh i Nord-Norge. Fram mot 2050 er ytterligere 3 TWh ny vindkraft på land forventet, samtidig som flere eldre anlegg fornyes for å opprettholde dagens produksjon.
For havvind anslår NVE en økning på totalt 17 TWh innen 2050. Utbygging av havvind i Norge avhenger imidlertid av betydelig økonomisk støtte og kan variere.
Vannkraft vil fortsatt være ryggraden i det norske kraftsystemet og forventes å øke noe med rundt 10 TWh innen 2050.
Kjernekraft ikke tatt med i analysen
Til tross for pågående planer om kjernekraftverk i Norge, er dette ikke inkludert i prognosene på grunn av stor usikkerhet knyttet til tidshorisonten og regulatoriske forhold.
Norge vil fortsatt ha kraftoverskudd
Ifølge vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund vil Norge og Norden ha kraftoverskudd de kommende tiårene, noe som vil bidra til lavere strømpriser enn i resten av Europa.
– Mer vindkraft vil presse ned strømprisene i Norge, men prisene vil fortsatt svinge med vær og tilgang på nedbør. Vårt regulerbare vannkraftsystem bidrar til mindre ekstreme prisvariasjoner enn i mange andre land, sier Lund.
Europeisk kraftmarked får større innslag av gass og fornybar energi
NVE forventer at Europa vil øke andelen fornybar kraft fra 45 prosent i 2023 til 73 prosent i 2050. Likevel vil gasskraft spille en viktig rolle som balansekraft ved lav produksjon av sol- og vindkraft, og forventes å opprettholdes på dagens nivå.
