Kraftbalansen blir strammere, men strømforbruket blir ikke så høyt som tidligere anslått fram mot 2029, ifølge NVE.

Vi kommer fortsatt til å ha kraftoverskudd i Norge i normalår, selv om overskuddet blir mindre enn i dag, slår Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fast i en rapport.

I fjor hadde Norge et overskudd på 18 TWh. Det vil ligge på 11 TWh i 2029, ifølge prognosen. – Det norske kraftforbruket vil nok øke i årene framover, men neppe så mye som vi tidligere trodde, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

Kuttet batterifabrikker og hydrogensatsing

Forbruksveksten er justert ned med 5 TWh i forhold til forrige prognose, som gjaldt fram til 2028. Den viktigste grunnen er at en rekke store planer om hydrogen- eller batteriproduksjon er nedskalert, utsatt eller avlyst.

På den andre siden vokser kraftforbruket til datasentre mer enn man trodde.

– Summen er likevel lavere vekst i kraftforbruket og mindre press på kraftbalansen, sier Lund.

– Vi har også fått et mer væravhengig kraftsystem, så vi kan få underskudd i enkeltår. Men det har vi også hatt tidligere, sier han.

Kraftforbruket vil øke med rundt 10 TWh de neste fem årene. Det som vil trekke mest strøm, er:

* Elektrifisering av transportsektoren.

* Elektrifisering av sokkelen – petroleumsnæringen.

* Flere datasentre.

Færre vil ha solceller på taket

Vi vil få mer strøm å spe på med fra vannkraft og noe mer solkraft de nærmeste årene. NVE har ingen nye vindkraftanlegg i produksjon de nærmeste årene.

Solkraft vokser dessuten mye tregere enn tidligere antatt. Grunnen er at private husholdninger og mindre næringsvirksomheter har bremset opp når det gjelder å installere solcellepanel.

NVE har ikke regnet på hva slags utfall regjeringens Norgespris vil få for folks strømforbruk. Makspris-forslaget er møtt med kritikk for at det svekker folks motivasjon for å installere solceller eller drive energisparing.

– Det er en avveining mellom å gi trygghet mot høye strømpriser og energieffektivisere, sier Lund.

Langt etter målet om strømsparing

Det er også klart at Norge ligger betydelig etter når det gjelder målet om strømsparing i bygg, går det fram av NVEs oppsummering.

Stortinget har vedtatt at landet bør kunne kutte 10 TWh i kraftforbruk i løpet av en tiårsperiode. Her ligger vi godt under halvveis til målet – NVE anslår at vi vil ha oppnådd energisparing på 4 TWh i 2029, gitt dagens virkemiddelbruk.

– Dette har vi sagt lenge, men nå sier vi det enda tydeligere: Med dagens virkemiddelbruk er det stor avstand, sier energidirektøren.

– Det krever politikk. Strømpris og strømstøtteordninger betyr en del for motivasjonen til den enkelte, sier han.

Rekordhøy strømproduksjon i fjor

Rapporten oppsummerer også utviklingen i 2024. Hovedpunktene er:

* Kraftforbruket økte og var det høyeste siden 2021. Forbruket gikk opp i samtlige sektorer.

* Strømprisene har sunket siden energikrisen og lå i fjor på nivå med prisene før 2021.

* Norge hadde en nettoeksport på nesten 18 TWh. Det var mye nedbør i fjor, og Norge hadde rekordhøy kraftproduksjon.

* Det var nettoeksport til alle naboland, unntatt Sverige.

* Storbritannia er den største mottakeren av norsk kraft (nesten 10 TWh), deretter følger Danmark (6,5 TWh), Tyskland (5,8 TWh) og Nederland (2,9 TWh).

 

 

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!

Den usynlige energikrigen av Alf R. Jacobsen

 

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.

 

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.