John Martin Johansen 
En ny rapport fra Riksrevisjonen om klimagassreduksjon i landbruket ventes torsdag, og i forkant uttrykker melkebonde Marthe Bogstad bekymring for at fokuset på klima kan gå på bekostning av matproduksjonen i Norge.
Marthe Bogstad, som driver gård på Kløfta i Ullensaker og er utpekt som «klimaspydspiss» i Norges Bondelag, er usikker på hva rapporten vil inneholde, men understreker at drastiske tiltak kan få store konsekvenser for landbruket, skriver Nationen.
Bogstad mener at målsettingen om å redusere klimagassutslipp kan komme i konflikt med regjeringens mål om å øke selvforsyningsgraden. Hun viser til et aktuelt forslag om å innføre avstandskrav på 10 meter til kantvegetasjon ved bruk av plantevernmidler, som et eksempel. Et slikt krav, ment å beskytte ville planter, dyr og insekter, vil ifølge Bogstad redusere betydelig dyrkbar mark. Hun stiller spørsmål ved om lille Norge alene kan redde verden ved å pålegge landbruket stadig flere klimakrav.
Melkebonden fremhever også behovet for at økonomisk støtte må stå i stil til de miljøkravene bønder blir pålagt. Hun opplever at kompensasjonen for eksisterende krav har vært tilfredsstillende, men understreker at nye, inngripende krav må følges av tilsvarende økonomisk kompensasjon.
Riksrevisjonen skriver på sine nettsider at bakgrunnen for rapporten er at klimagassutslipp fra landbruket er et vesentlig område i ikke-kvotepliktig sektor som må reduseres for at Norge skal nå sine klimaforpliktelser for 2030 og 2050.
En intensjonsavtale fra 2019 mellom regjeringen og jordbruksorganisasjonene skal bidra til utslippsreduksjoner og økt karbonopptak. Det er landbruksorganisasjonene selv som har ansvar for å styre og gjennomføre klimatiltakene i tråd med avtalen.
Ordningen med regionale miljøtilskudd (RMP) trekkes frem av Bogstad som en god ordning, men hun påpeker at den tømmes raskt jo flinkere bøndene er til å gjennomføre klimatiltak. RMP-potten var på 313,9 millioner kroner for Oslo og Viken i 2024.
