I Sandnes øver lærere på hvordan de skal oppføre seg hvis barn utøver vold og trusler.

Opplæringen starter med noen spørsmål som skal gjøre lærerne klar over hva som utgjør en truende situasjon, skriver Stavanger Aftenblad.

«En elev velter en pult og kaster en stol i veggen», står det på storskjermen.

– De som mener en slik situasjon kan kategoriseres som vold eller trusler reiser seg, sier kursholderne.

Kun noen få reiser seg. Fasiten er at alle burde reise seg, i alle spørsmålene. For alle situasjoner som beskrives utgjør truende situasjoner.

• «Du får en SMS der det står «du skal passe deg noe så jævlig»
• «En elev spytter på deg»
• «Du får en snap med emoji av lærer, kniv og blod»

– Vi har en tendens til å undervurdere trusler, sier Mari Thu Rygh.

Rygh holder kurset sammen med Monica Løkslett. Kurset er nødvendig: En fersk undersøkelse viser også at 68 prosent av ansatte i Sandnes-skolen oppgir å ha blitt utsatt for trusler fra elever de siste tre årene. 64,5 prosent oppgir å ha vært utsatt for vold.

Kurset har selvsagt fått en fin forkortet benevnelse: FOMA – som står for «Forebygging og mestring av atferd som utfordrer». Her er det lærerne selv som skal lære hvilke rettigheter de har hvis de forsøker å takle utagerende situasjoner.

– Det finnes ikke voldelige barn. Men barn som utøver vold og trusler, presiserer Løkslett flere ganger underveis, før hun setter lærerne i sving med en gruppeoppgave.

Er man ikke voldelig hvis man tyr til vold?

Lærerne diskuterer i gruppeoppgave hvordan de skal reagere hvis elever oppfører seg truende. Noen mener det er lurt med rolig stemme, og å gå til siden. Slik at eleven får fri bane. Andre har i det minste en idé om at det kan være lurt å få andre elever i sikkerhet.

Kursholderne Rygh og Løkslett syns det er et paradoks at det terpes på brannøvelser i skolen – for det brenner jo sjelden. Truende situasjoner derimot, er dagligdagse i norske klasserom.

Dette er et meget godt poeng. Hvor mange brannøvelser opplever en skoleelev før han eller hun avslutter ungdomsskolen? Hvor mange ganger brenner skolen i skoletiden?

Volden er dagligdags, det var den selv i min ungdom, og i dag er det uendelig mye verre.

Lærere har vært plaget med manglende rettigheter til å gripe inn. Elevene derimot, de tildeles alle mulige rettigheter, men ingen plikter. Men til høsten blir opplæringslovens kapittel 13 endret.

Da kan ansatte gripe inn fysisk også for å hindre at elever forstyrrer undervisningen eller kommer med verbale angrep – altså en utvidet adgang til å gripe inn fysisk.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) kunngjorde lovendringen i vår.

– Det er på tide at loven beskytter retten til undervisning for det store fellesskapet i klasserommet. Skolen skal være et sted der elevene og ansatte er trygge, trives og lærer. Verbal mobbing og trakassering kan være like alvorlig som fysisk vold, og det er viktig å beskytte elever og ansatte mot dette.

Lærerne lærer å fjerne skjerf og briller. Briller kan knuses, skjerf kan brukes til å kvele. Også hettegenser bør tas av. Hadde jeg vært lærer på en voldelig skole, så hadde jeg enkelt og greit unngått slike plagg før jeg gikk på jobb. Når det smeller har man kanskje ikke tid til å kle av seg.

Store øreringer er heller ingen god idé, forteller Rygh og Løkslett.

Så blir lærerne forklart hvordan man skal opptre for å ikke virke truende for de voldelige elevene.

Et blikk kan virke truende, en rynke i pannen det samme. Hender i kors eller knyttede never i lommen, sender et helt annet signal enn åpne hender.

– Plassering av armene foran deg, med åpne håndflater, virker dempende. Men det handler også om å være klar til å beskytte seg selv, sier Rygh.

Man skal helst bevege seg mot pøbelen fra siden.

– Å stå skulder ved skulder er mer komfortabelt for både lærer og elev, og det virker aggresjonsdempende. Kommer vi forfra mot eleven, kan det oppfattes mer truende, sier Rygh.

Man skal beskytte andre elever mot vold, men må absolutt ikke virke truende?

Det vises et bilde på hvordan man skal gripe fatt i den truende ungdommen. Det ser litt merkelig ut. Hvem i all verden gjør hendene sine tilgjengelig på denne måten?

Faksimile Stavanger Aftenblad

Nessa Nordtun fortjener ros for å ta situasjonen i skolen på alvor, og siden hun er fra min hjemby Stavanger så heier jeg litt på henne av gammel vane, selv om hun aldri vil få min stemme. Men allikevel: Kurset virker ikke akkurat betryggende.

Det viktigste er dog: Kurset burde ikke være nødvendig. Dette er resultatet av en ønsket politikk i flere tiår. Arbeiderpartiet står ikke alene med ansvaret for denne utviklingen.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe eboken her.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.