Peder Jensen 
I Runsten sogn på østkysten av Öland i Sørøst-Sverige forbereder folk seg på det verste som kan skje – strømbrudd, naturkatastrofer eller i verste fall krig. Hvem lager mat? Hvordan kommuniserer man uten mobiltelefon? Og hvor kan man holde varmen om vinteren?
«For et par år siden ble vi spurt om vi ville være med i et beredskapsprosjekt», forteller Susanne Rundlöf Forslund, styreleder i Runsten-foreningen, til SVT. Til å begynne med handlet det ikke direkte om krig, men om alle former for kriser. Et langvarig strømbrudd kan for eksempel føre til mange problemer.
Tanken var å finne ut hvilke ressurser og kompetanser som finnes i lokalsamfunnet, hva som mangler i tilfelle isolasjon, og hvordan man sammen kan styrke lokalsamfunnet før krisen kommer.
Menighetshuset ble identifisert som en mulig møteplass, og oppslagstavler kunne brukes til å spre informasjon hvis nettverket var nede.
De har allerede arrangert kurs i matlaging og HLR, dvs. hjerte- og lungeredning. Noen gårder har kjøleanlegg som kan brukes til lagring av mat, og det er også vurdert å anskaffe et reservestrømaggregat.
«Akkurat nå føles det ikke som om krigen er her, men en krise kan oppstå når som helst, og det er viktig å være forberedt», sier Sara Karlén, byens kommunikasjonsansvarlige.
Som en del av beredskapsprosjektet har innbyggerne i Runsten gått på kurs for å lære seg å lage mat i krisesituasjoner. Det betyr ingen strøm, ikke noe vann i springen og i hvert fall ingen åpne butikker.
«Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle tilbringe en dag med å spise granskudd og brennesle. Men det var faktisk fantastisk», sier Eva Aubke til SVT.
Noen glade byboere har samlet seg ute på landet for å lytte til Ann Sellbrink, som jobber med å opplyse folk om hvordan de kan leve av mat som de har hjemme og som finnes i naturen. Hun har noen uvanlige tips.
«Tamponger er veldig gode til å lage bål med».
Utstyret er enkelt, men funksjonelt. Ovnen, som består av tre klosser på en metallplate, er den vanligste i verden, påpeker Ann.
«Når strømmen går, blir det lett kaos», sier hun. Noe som kan være fint, er å ha et par dunker med vann i nærheten.
Det har vært et økt fokus de siste årene på personlig egenberedskap, som på engelsk omtales som «prepping». Mange svensker forbereder seg på det verste, som klimakrise eller russisk invasjon.
Emelie Ruud er prosjektleder ved Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB). Hun forteller at mange svensker tenker aktivt på beredskapen sin. 63 prosent sier at de planlegger å styrke beredskapen hjemme. Det er en økning på 6 prosent siden brosjyren «Om krisen eller kriget kommer» ble sendt ut i november 2024.
Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus her!
