Mennesker kan ha fått en ny måte å se infrarødt lys på, uten behov for klumpete nattsynsbriller. Forskere har laget de første kontaktlinsene som formidler infrarødt syn. Dette melder Nature og Live Science.

Gruppen bak oppfinnelsen, som ledes av forskere ved University of Science and Technology of China (USTC) i Hefei i Kina, ga linsene sin effekt ved å tilføre dem nanopartikler som omdanner nær-infrarødt lys til synlig lys med kortere bølgelengde, som mennesker kan se.

For å lage de nye linsene har forskerne lagt nanopartikler inn i fleksible, giftfrie polymerer som vanligvis brukes i myke kontaktlinser. Nanopartiklene – som består av natriumgadoliniumfluorid innebygd med selvlysende ytterbium, erbium og gull – absorberer nærinfrarøde fotoner i bølgelengdeområdet 800 til 1600 nanometer før de avgir dem som synlig lys, med bølgelengder fra rundt 380 til 750 nanometer.

Forskerne anslår at linsene koster rundt 200 dollar per par å lage. Teknologien «er utrolig kul, akkurat som noe fra en science fiction-film», hevder Xiaomin Li, kjemiker ved Fudan University i Shanghai. Det åpner for «nye muligheter for å forstå verden rundt oss».

Tradisjonelle nattsynsbriller, som første gang ble brukt i nattkamper under andre verdenskrig, bruker et elektronisk bildeforsterkerrør til å omdanne synlig lys eller nærinfrarøde fotoner til elektroner. Disse elektronene kanaliseres deretter til en selvlysende skjerm, som lyser grønt. Men disse brillene trenger vanligvis en energikilde, noe som gjør dem store og klumpete.

Med de nye linsene unngår man disse begrensningene. De trenger ingen strømkilde, samtidig som de gir mer fargesterke infrarøde bilder enn nattsynsbrillene, som vanligvis opererer på en monokrom grønn skala.

«Forskningen vår åpner opp for ikke-invasive bærbare enheter som kan gi folk supersyn,» hevder seniorforfatter Tian Xue, en nevrovitenskapsmann ved University of Science and Technology of China, i en uttalelse.

Kina investerer stort i produksjon av menneske­lignende roboter

Menneskene som testet dem kunne oppfatte flimrende infrarødt lys og registrere retningen på det. Dette infrarøde synet ble forsterket når deltakerne lukket øynene, sier forskerne.

«Uten kontaktlinsene kan ikke forsøkspersonene se noe som helst, men når de tar dem på, kan de tydelig se flimringen av det infrarøde lyset», uttaler Xue. «Vi fant også ut at når forsøkspersonen lukker øynene, er de enda bedre i stand til å motta denne flimrende informasjonen, fordi nærinfrarødt lys trenger mer effektivt gjennom øyelokket enn synlig lys, slik at det er mindre interferens fra synlig lys».

Forfatterne ser for seg flere mulige bruksområder for oppfinnelsen. For eksempel vil brukerne kunne lese antiforfalskningsmerker som avgir infrarøde bølgelengder, men som ellers er usynlige for det menneskelige øyet, sier medforfatter Yuqian Ma.

Linsene kan potensielt også brukes av leger som utfører nærinfrarøde fluorescensoperasjoner, slik at de kan oppdage og fjerne kreftsvulster direkte «uten å være avhengig av klumpete tradisjonelt utstyr».

De nye kontaktlinsene har imidlertid sine egne svakheter. Fordi de innebygde nanopartiklene sprer lyset, blir bildene linsene skaper, uskarpe. Teamet rettet delvis opp dette ved å sette teknologien inn i briller med ekstra linser som omdirigerer lyset.

Enkelte kritikere tviler på om disse linsene vil vise seg å være nyttige. «Jeg kan ikke tenke meg noe bruksområde som ikke ville vært fundamentalt enklere med infrarøde briller», sier Glen Jeffery, en nevroviter ved University College London som spesialiserer seg på øyehelse. «Evolusjonen har unngått dette av en god grunn».

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!