Hvor kommer angrepet mot demokratiet fra? Når liberalere skal forsvare demokratiet, ser de mot Tyskland og tretti-årene. Det utløser alle de riktige, sepiabrune bildene, men dit de burde rette blikket, er mot det liberale USA, som langt på vei utviklet seg til en illiberal politistat under Demokratene.

Det er straks vanskeligere. Det er der de har gått på skole. Sofie Høgestøl gikk på Georgetown og erklærte uten blygsel at hun var fan av Obama og håpet å se ham, i det minste i bil. Pinlig.

Det som virkelig har skjedd i USA siden Trump entret scenen, har gått dem hus forbi.

Benedikte Moltumyr Høgberg er professoren i rettsvitenskap som var medvirkende til at partiene trakk sin støtte til unntaksloven i Stortinget. Hun har gitt et intervju til Klassekampen med et par interessante poeng.

Ironisk nok

Professor Høgberg var leder for Beredskapshjemmelutvalget som i 2019 foreslo en krisefullmaktslov som kunne gi regjeringen adgang til å tilsidesette andre lover i en krisesituasjon. Denne loven var mal for både koronaloven og beredskapsloven som skulle vært vedtatt over påske. Høgberg kjenner således tematikken fra innsiden.

Hun møter seg selv i døren.

– Betyr det at du har snudd i ditt syn på denne type krisefullmakter?

– Nei, jeg synes vel kanskje ikke at jeg har snudd. Men jeg skal innrømme at jeg nok har blitt noe mer nyansert etter koronakrisa.

Det var særlig mangel på forholdsmessighet overfor barn og unge hun reagerte på.

Høgberg sier det er avgjørende forskjeller på den loven hun la frem og den som nå kom til Stortinget. I den opprinnelige loven er det lagt inn sikkerhetsmekanismer: Forskriftene må vedtas av Kongen i statsråd og legges frem for Stortinget innen ti dager, ikke vare i mer enn seks måneder og når som helst kunne oppheves av en tredel av Stortinget.

Disse sikkerhetsmekanismene var tatt ut av koronaloven da den ble sendt til Stortinget. Men den som husker debatten den gangen, vet at de ble lagt inn etter protester både innenfor og utenfor Stortinget. Justisminister Monica Mæland ville ha en lang fullmaktsperiode med rett til forlenging. Det fant ikke Stortinget seg i. Hun hadde appetitt på mer.

Da den såkalte sivilbeskyttelsesloven ble lagt frem for Stortinget, var også den ribbet for sikkerhetsmekanismer. Høgberg er modig som sier at «noen» ikke vil ha noen begrensninger. Disse noen finnes i toppen av embetsverket. De ser på Stortinget som sand i maskineriet.

Det er ikke ukjent fra historien at mektige byråkrater ser parlamentarisk kontroll som brysomme elementer de forsøker å omgå. Men det har ikke vært daglig kost i Norge.

Nå har vi fått det. Høgberg har skrevet på Facebook at leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen, Høyres Peter Frölich, har drevet baktaling av henne i en lukket Facebook-gruppe og kalt henne forskjellige mindre pene ting. Frölich er mannen som fikk endret Grunnloven i tilfelle vi blir utsatt for statskupp.

Så er det at Høgberg faller i den samme gropen når hun begynner å snakke om Hitler og 1933.

Man kan jo aldri vite hvem som kommer til makten. Derfor er det dumt å ha en lov der regjeringen kan gi seg selv fullmakter. I USA kalles dette en selflicking ice cone, en iskrem-kjegle som slikker seg selv. Slike er alle byråkraters drøm.

– Hva om et parti ved navn Alternative für Norwegen får 51 prosent av stemmene ved valget i 2033? Og som gjennom dette lovforslaget får makt til å definere hva som er en krise, får en fullmakt til å utløse andre fullmakter, selv om Stortinget er samlet?

Med denne hypotesen plasserer Høgberg seg solid på den liberale siden som alltid ser fienden til høyre for seg. Da er det ikke så stor forskjell på henne og Frölich. Det blir et spørsmål om grad.

Noen ønsker å ha helt frie hender, andre vil legge inn forbehold. Men hvis alle går i takt, slik Stortinget har gjort i de senere år, vil det da være noen forskjell? Vil ikke Stortinget være like lydig som Riksdagen som stemte igjennom fullmaktslovene i Kroll-operaen?

Hva hjelper det med sikkerhetsmekanismer hvis det ikke er noen til å bruke dem? Hvis det ikke finnes noen opposisjon ..?

De venstreliberale koketterer med 1933. Det har de gjort lenge.

Rett blikket et helt annet sted.

Obama var nettopp i Oslo. Han og Biden gjorde ting som løftet sperrene mot rettsvilkårlighet, nettopp de sperrer Høgberg etterlyser.

Direktør for nasjonal etterretning Tulsi Gabbard sier at Biden-æraens mentalitet om å behandle konservative og borgere med avvikende meninger som innenlandske terrorister, var et «maktmisbruk», og signaliserer at et notat fra 2021 som ga FBI fullmakt til å etterforske amerikanere for «bekymringsfull ikke-kriminell atferd», ikke lenger er gyldig.

Før het det at atferden måtte være kriminell, men Biden fjernet dette og lot bekymringen være generell. Dermed kunne folk forfølges for sine meninger.

«Forkledd som et forsøk på å dempe «innenlandsk terrorisme», fungerte Bidens plan i realiteten som en partisk strategi for hvordan Biden-administrasjonen skulle bruke regjeringen og etterretningstjenesten som våpen mot vanlige amerikanere hvis «forbrytelse» var å støtte president Trump eller våge å være uenige i eller motsette seg deres politikk», sa den øverste etterretningsansvarlige i Trump-administrasjonen.

DNI Tulsi Gabbard says Biden-era domestic terrorism policy ‘must end,’ calls it an abuse of power 

Jeg har en sterk fornemmelse av at Høgberg ikke aner noe om rettsovergrepene under Obama/Biden.

Det begynte med Patriotlovene under Bush II, og den gang var den venstreorienterte pressen skeptisk. Men så ble det stille. Så kom Obama, i to perioder. Obama hadde ingen sperrer. Da velgerne vraket ham og valgte en mann Obama hatet, bestemte han seg for å hevne seg, slik at noe lignende aldri kunne skje igjen.

De tok ut alle sikkerhetsmekanismene i det amerikanske systemet, og de er mange. Langt flere enn i det norske systemet.

Obama fjernet dem. Han hadde ingen skrupler.

Amerikansk lovverk hadde en bestemmelse som sa at den føderale regjering ikke kunne lyve til folket. De kunne ikke fortelle dem ting de visste var løgn.

Obama fjernet bestemmelsen.

Det er den samme Obama som klager over at sosiale medier er blitt demokratiets fiende. De lar seg ikke kontrollere.

I Obamas Amerika ville Elon Musk aldri kunnet «roam free».

De liberale i Europa kan ikke forestille seg at den pene mulattpresidenten kan være ond. Han er hevet over mistanke.

Da hjelper det ikke med sikkerhetsmekanisme. «Obama» sitter på innsiden av hodene deres, og de gjør som han sier.

I gamle dager ville venstresiden vært i stand til å kritisere en slik utvikling. På 1950–60-tallet kunne vi det. Da var mobilisering mot unntakslover en viktig del av påskeopprøret.

Men når fienden flyttet inn på venstresiden, fikk de liberale problemer. De hadde ikke nærsyn, de hadde ikke fantasi. Kartet stemte ikke med terrenget.

De hadde emosjonelle sperrer mot å ta inn over seg at deres egne kunne bli onde.

For å overvinne disse vanskelighetene, trengs helt andre sikkerhetsmekanismer enn dem Høgberg etterlyser.

De finnes ikke innenfor systemet i dagens Norge.

Intervjuet med Benedikte Moltumyr Høgberg var forsidesak i Klassekampen torsdag 15. mai 2025.

E-boken kan du kjøpe her.