Vi står ved et kulturelt vendepunkt. Sjelden har dette vist seg tydeligere enn da en høyskolesang – et av våre mest samlende kulturelle symboler – plutselig ble anklaget for å være rasistisk. Valget av «Den danske sang er en ung blond pige» som morgensang på Copenhagen Business School (CBS) i 2016 førte til utstøtelse av arrangøren som hadde valgt nettopp denne sangen.

Arrangøren var professor i politikk og filosofi Bent Meier Sørensen.

I sin nye bok om vår kultur og truslene mot den, «De grænseløse», blottlegger Sørensen hvordan denne begivenheten ble et avgjørende vendepunkt i hans liv og syn på verden. Og et symptom på et svært bredt kulturelt forfall.

Kanselleringskulturen blir et personlig sammenbrudd

Han beskriver opplevelsen som intet mindre enn et sammenbrudd av hele hans livsverden. En sang som tidligere ble sunget ved gjenforeningen, under allsang i krigen og under korona­pandemien, var nå plutselig blitt til et symbol på ekskludering og rasisme.

Sørensen ble ikke bare kalt rasist, men også innkalt til samtale med ledelsen – de blautfiskene, hadde jeg nær sagt – og opplevde at universitetet bad om unnskyldning til den krenkede kollegaen med innvandrer­bakgrunn, i stedet for å forsvare betydningen av allsang.

Det sjokkerende er ikke bare episodens personlige konsekvenser, men symbolverdien av den: «Den nye verden ville overhodet ikke vite noe av min gamle verden. Det var som et immunsystem som kastet den vekk. Det finnes ikke noe kompromiss mellom de to», forklarer Sørensen.

Han innså at den gamle verdens verdier – tradisjon, fellesskap, kulturelle referanser – var blitt uforenlige med den nye verdens grenseløse identitets­politikk.

Bent Meier Sørensen deltar ved lanseringen av sin ektefelle Ida Aukens bok «Tro på det» på Christiansborg i København 10. mai 2022. Foto: Liselotte Sabroe / Ritzau Scanpix / NTB

Den store kulturelle erosjonen

Det Sørensen opplevde på kontoret sitt da alt raste sammen rundt ham, var ikke bare sin egen ekskludering, men et symptom på en omfattende kulturell erosjon i samfunnet vårt. Det er derfor det fortsatt er verdt å snakke om episoden på CBS den morgenen for snart ti år siden.

Her ble det tydelig at vi ikke lenger kan ta selv de mest grunn­leggende kulturelle symbolene for gitt.

De progressives herredømme – avantgarden, normstormen – er en sur nedbør som langsomt oppløser våre kulturelle monumenter. Elitenes kritikk av tradisjonelle verdier og normer har skapt et samfunn hvor altfor mange ikke lenger har mot til å forsvare sin egen – vår felles – kultur, og hvor våre symboler reduseres til potensielle «tikkende bomber» som kan eksplodere i beskyldninger når som helst.

Hva skjer med et samfunn når dets voktere blir dets forrædere?

Universitetene har systematisk kansellert de store fortellingene som tidligere ga samfunnet sammenhengs­kraft, mening og retning. I stedet hersker det en skepsis overfor alt som smaker av tradisjon, nasjonal identitet, kristendom eller felles symboler.

Våre akademiske institusjoner har ikke bare mistet ryggraden – de har aktivt erstattet den med en geléaktig masse av føyelighet overfor ethvert krenkelseshyl. Mens professorer i historiens løp har kjempet mot sensur og dogmatikk, kneler dagens akademiske ledere i ærbødig underdanighet ved identitets­politikkens alter.

Fra motstand til underkastelse

Det påfallende ved episoden på CBS var ikke at en lærer følte seg krenket. Det påfallende og skandaløse var at institusjonen ikke forsvarte tradisjonen, men bøyde seg, kapitulerte og bad om unnskyldning.

Ikke én eneste leder sa: «Dette er en historisk viktig sang som binder oss sammen på tvers av generasjoner, og som har blitt sunget i våre mørkeste stunder under krigen. Vi respekterer dine følelser, men sangen forblir en del av vår kulturarv.»

Sørensen beskriver hvordan han selv, som en del av universitets­verdenen, hadde vært med på å kansellere de store fortellingene og dermed bidratt til den utviklingen han nå selv ble offer for.

Men episoden ble for ham en anledning til et kall om å gjenfinne og forsvare de verdiene som kan binde samfunnet sammen. Og det gjør han på en meget fin måte i sin nye bok, som anbefales som et stykke konservativ kultur­kritikk av fineste destillat.

Konsekvensene for fellesskapet

Hva skjer med et samfunn når dets felles kulturelle referanser oppløses?

Ifølge Sørensen fremavles det et «psykolog­menneske» – et individ som skal finne meningen i seg selv, for det er ikke lenger noen felles mening å overta. Resultatet blir ensomhet, angst og rotløshet – særlig for de unge, som forventes å skape sin egen identitet helt fra bunnen, uten kulturelle holde­punkter.

Kulturarven som har gitt liv til generasjoner av dansker, kveles langsomt under byrden av konstant selv­kritikk og mistro. Og i mangel av felles kulturelle fortellinger blir det vanskeligere å opprett­holde motstands­kraft i samfunnet. Vi ender med en «normstorm», hvor alle tradisjonelle normer brytes ned. Dette fremmer igjen en dekadent offer­kultur.

Veien videre

Sørensen oppfordrer til å gjenoppdage og styrke det kulturelle og etiske fundamentet som kan binde mennesker sammen. Felles sang, ritualer, måltider, historie­fortelling – disse tingene er ikke bare nostalgiske levninger, men avgjørende tradisjoner som skaper og vedlikeholder en folkelig kultur.

Et samfunn uten felles kultur er ikke bare et samfunn uten identitet. Det er et samfunn uten motstands­kraft både mot indre oppløsning og ytre trusler. En opphopning av rotløse individer i et atomisert, grenseløst samfunn.

Bent Meier Sørensen
«De grænseløse. Hvorfor den europæiske civilisation tabte sin modstandskraft, og hvordan vi genvinder den»
Kristeligt Dagblads Forlag, København 2025
339 sider

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.