Svenske PsyOps: Stadige provokasjoner bryter oss ned

Den moderne krigen føres uten våpen. I stedet for å drepe, er målet å splitte, destabilisere og bryte ned en motstander ved hjelp av psykisk manipulasjon. Å dømme etter nyhetsrapporteringen den siste uken, befinner vi oss midt i den krigen.

«Femte generasjons krigføring er en informasjons- og oppfatningskrig. Et merkelig spill. Det eneste vinnende trekket er å la være å spille. Grunnideen er at i moderne tid utkjempes ikke kriger av hærer eller geriljasoldater, men i vanlige borgeres sinn. Ditt sinn er den nye slagmarken. Dette er ingen overdrivelse. Det er standard militær strategi.»

Det ovenstående ble sagt av den amerikanske legen og biokjemikeren Robert W. Malone da han 21. januar 2023 holdt foredrag om det som kalles femte generasjons krigføring (5th Generation Warfare, 5GW) under konferansen Pandemic Strategies Conference i Stockholm. Du kan se hele foredraget her.

Under 5GW har cyberangrep, desinformasjonskampanjer og økonomisk manipulasjon erstattet våpen, stridsvogner og bomber. I stedet for å ødelegge motstanderens samfunn fysisk, velger man å splitte, destabilisere og skape kaos ved å bryte ned og manipulere motstanderen psykisk.

Desired end state

Uansett hvilken type krig som utkjempes, bruker NATO begrepet «desired end state» (omtrentlig oversettelse: «ønsket endelig tilstand») for å beskrive hva man faktisk ønsker å oppnå med en bestemt innsats eller manøver. Årsaken er enkel: Alt man gjør, gjøres av en grunn, og ingenting gjøres hvis det ikke tjener formålet.

Derfor lurer jeg på hva som er den svenske regjeringens desired end state. Eller mer korrekt: Hva er hele EUs desired end state? Hva ønsker man egentlig å oppnå ved å provosere innbyggerne daglig og i timevis ved å formidle et åpenbart forvrengt bilde av samfunnet?

Fra Zersetzung til 5GW

En av de mest effektive og raffinerte metodene for å knekke en person, er såkalt Zersetzung («nedbrytning» eller «oppløsning»), en metode som ble utviklet i Nazi-Tyskland, men som etter verdenskrigens slutt ble raffinert og videreutviklet i Øst-Tyskland. Stasis Juristische Hochschule der Staatssicherheit (JHS) brukte moderne psykologiske studier for å utvikle metoder som blant annet innebar at man utsatte helt friske individer for gjentatte skuffelser, «sannheter» som var åpenbart feilaktige, gjentatte svik og utestenging fra sosiale sammenhenger.

Desired end state med Zersetzung var å påføre ofrene personlige kriser og gjøre dem så usikre og mentalt svekket at de ikke lenger hadde tid eller energi til å beskjeftige seg med aktiviteter som kunne utgjøre en trussel mot staten.

Murens fall medførte faktisk at Stasi ikke lenger kunne opprettholde sin virksomhet. Men et så effektivt våpen kaster man svært nødig på skraphaugen; arven etter Zersetzungs-virksomheten videreføres i dag gjennom det mer moderne PsyOps, som igjen er en del av 5GW.

PsyOps i hverdagen

Psykologiske operasjoner (PsyOps) har som mål å formidle utvalgt informasjon for å påvirke mottakerens resonnement og atferd. Gjennom PsyOps ønsker avsenderen (som kan være regjeringer, grupper eller organisasjoner) å fremkalle eller forsterke atferd som oppfattes som gunstig for egne mål. Wikipedia understreker at PsyOps brukes til å ødelegge fiendens moral, blant annet ved å bruke historier for å formidle ønskede budskap:

«Historier sies å være en nøkkelfaktor i en vellykket operasjon. Massemedier som radio muliggjør direkte kommunikasjon med en fiendebefolkning og har derfor blitt brukt i mange tiltak. Sosiale mediekanaler og internett muliggjør desinformasjons- og feilinformasjonskampanjer som utføres av agenter hvor som helst i verden.»

Er det svenskene – både de etniske svenskene og de velintegrerte innvandrerne – som utgjør «fiendebefolkningen» for vårt system?

Spørsmålet kan virke ekstremt, men jeg mener det er berettiget. Det blir nemlig stadig tydeligere at vi i vår hverdag er utsatt for PsyOps gjennom mange ulike kanaler, og at målet for disse påvirkningskampanjene ser ut til å være å formidle et provoserende eller forvrengt bilde av hva det svenske samfunnet og det svenske folket er, samtidig som vi fratas retten til vår historie, vår stolthet og vår følelse av tilhørighet og enhet.

La meg nevne noen eksempler fra den siste uken.

Bevisste provokasjoner om Sverige og svensker

17. april: En mann som kom til Sverige under migrasjonskrisen i 2015 – men som i media anses for å være «fra Blekinge» eller kalles «Blekingebo» – ble arrestert og tiltalt i fjor, mistenkt for å ha begått alvorlige forbrytelser i Syria. Forbrytelsene ble klassifisert som grove krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Men selv om tingretten anså det som bevist at mannen hadde tilhørt terrorgruppen IS og at han hadde «håndtert våpen», kunne man ikke bevise at hensikten var «å bidra til terrorgruppens vekst» eller at han var skyldig i nettopp de forbrytelsene han var tiltalt for.

Dermed ble IS-terroristen løslatt. I tillegg får han nå en fin gave fra de svenske skattebetalerne, siden justiskansleren (JK) har besluttet at mannen skal få 791.579 kroner i erstatning for tiden han satt fengslet. Det tilsvarer litt over to års lønn etter skatt for en svensk gjennomsnitts arbeidstaker. Selvfølgelig får IS-terroristen bli i Sverige, han er jo «Blekingebo» nå. Provoserende? Litt.

18. april: Når SVT Öst skal intervjue konsumenter «på byen» om de økte prisene på tradisjonell påskemat og påskegodter, velger man å illustrere filmklippet om den kristne høytidens mat med et foto av den muslimske familien Ahmed, der både mor og datter er iført tradisjonell bekledning med hijab for å unngå å vekke tilfeldige menns seksuelle lyster.

At SVT intervjuer en muslimsk familie om deres godteri-vaner, er selvsagt ikke noe problem. Men av alle som blir intervjuet i innslaget, er det nettopp den tradisjonelle og bekjennende muslimske familien som blir fremhevet. Seerne forstår samtidig at det aldri ville falle SVT inn å illustrere et innslag om dyr mat til eid-feiringen med en kristen kvinne i bikini. Hvorfor? Tør man bare provosere dem som garantert er ufarlige?

18. april: En filmet politiaksjon legges ut på YouTube og blir raskt viral. Filmen viser en ung mann som vifter med et desimeter-stort israelsk flagg mens han passerer «Kryckmannen på Sergels torg», den pro-palestinske og Hamas-støttende aktivisten som har ropt ut sitt hat mot Israel og jøder siden massakrene 7. oktober 2023.

Fire kvinnelige politibetjenter griper raskt inn med all den autoritet de kan mønstre, men ikke mot den folkemordstilhengende antisemitten. Nei, det er den unge mannen og hans bittelille flagg som raskt blir bortvist fra stedet. Under politikvinnenes alvorlige samtaler med den unge mannen får «Kryckmannen» og hans gigantiske Palestina-flagg stå i fred i bakgrunnen.

Politimyndigheten har imidlertid uttrykt sin støtte til inngripen:

– Problemet med filmer som publiseres er at man ikke vet hva som skjedde før eller etterpå. Det kan ha skjedd noe der som ikke er med på filmen, forklarer Polisens pressetalsperson Mats Eriksson til Expressen.

Slik kan det naturligvis være. Men samtidig vet vi jo at den svenske Polisen har latt pro-palestinske aktivister fritt holde på i halvannet år. Det har vært demonstrasjoner med og uten tillatelse, det er satt opp leirer i parker, det er ropt slagord som «intifada», «From the River to the Sea» og «Khaybar», og det er gjort nazihilsener til høyre og venstre – under overvåkning av Farbror Blå. Men et israelsk flagg? Da griper fire handlekraftige og tre epler høye politikvinner inn.

Det er samfunnets doble standarder som avsløres, og hvis du ikke allerede har lest hva Bitte Assarmo skriver om dette fenomenet, kan du gjøre det her. Provoserende? Ja.

20. april: Sveriges Radio publiserer en genuint rørende reportasje om familien Alshaqra, som angivelig er «fra Uppsala», men som nå «sitter fast i Gaza» med sine seks barn. SR rapporterer at Utenriksdepartementet (UD) «ikke har klart å få ut» hele familien til tross for flere (!) forsøk. Moren og barna skal for eksempel ha fått tilbud om å forlate Gaza allerede for en måned siden, men da takket familien nei (!) fordi faren ikke var med på evakueringslisten.

SR glemmer å nevne at familien Alshaqra valgte å reise til Gaza allerede i 2023, og dermed har valgt å bli værende i det Hamas-kontrollerte området under terrorangrepene mot Israel og under Israels forsvarskrig mot terroristene. Nå vil de imidlertid «hjem» til tryggheten i Sverige.

«Barnas psykiske helse er forferdelig dårlig, de har begynt å tisse på seg av frykten de opplever», sier moren Islam Alshaqra – på arabisk.

Situasjonen er selvfølgelig beklagelig, men barna er ikke de svenske skattebetalernes ansvar, derimot foreldrenes. De har ansvaret for barna sine, og foreldrene har valgt å ta barna fra Sverige til Gaza, de har valgt å bli i Gaza under krigen, og de har valgt å la barna bli tross flere tilbud om evakuering.

I tillegg har de valgt å bryte alle bånd til Sverige – moren meldte seg ut av Sverige så sent som 29. januar i år. Hun er nå registrert som utvandret hos Skattemyndigheten og har med andre ord ingen juridiske bånd til Sverige. Nevner SR et eneste ord om dette? Selvsagt ikke.

SR publiserer en reportasje om foreldre som har utsatt barna sine for livsfare ved å ta dem fra tryggheten i Sverige til et terroriststyrt og krigsherjet område, for deretter å kreve svensk hjelp – ikke bare én gang, men flere ganger, og det bare noen måneder etter at de har vendt Sverige ryggen og erklært at de foretrekker å la barna vokse opp hos Hamas. Men ifølge Sveriges Radio er familien med de seks «svenske barna» altså «fra Uppsala», og bør få hjelp til å komme «hjem» fra «skrekken de opplever».

Lytterne vet at svensker som får problemer etter å ha reist til områder som utenriksdepartementet fraråder å reise til, som Gaza, vanligvis må stå til ansvar etter prinsippet «er hodet dumt, må kroppen lide». Men akkurat familier som Alshaqra skal selvfølgelig tilbys hjelp – og det på deres egne vilkår og skattebetalernes bekostning. Provoserende? Enormt.

21. april: Når Linnea «Rektor Linnea» Lindquist skriver i Expressen om at Socialstyrelsen anslår at 68.000 kvinner som har flyttet til Sverige fra land i Afrika og Midtøsten er kjønns-lemlestet, og at 13.000–23.000 jenter fra slike familier risikerer å bli utsatt for kjønnslemlesting – ja, da bruker man overskriften «Stoppa tortyren av svenska flickor».

Rektor Linnea har rett i at det er forferdelig at jenter blir kjønnslemlestet og at samfunnet må gjøre alt for å hindre at barn utsettes for noe slikt innenfor Sveriges grenser (obligatorisk utvisning for familien kan være en god begynnelse). Men «svenske jenter» risikerer ikke å bli «utsatt for tortur i tradisjonens navn», ettersom kjønnslemlestelse av kvinner ikke er en svensk tradisjon, men derimot en skikk blant visse innvandrergrupper.

Til tross for at både Expressen og leserne godt vet hvilke grupper disse jentene i risikosonen tilhører, velger man likevel formuleringen «svenske jenter» i overskriften. Selvfølgelig er den ansvarlige utgiver klar over at formuleringen både er misvisende og provoserende, så hvorfor brukes den? Hvordan skal vi kunne stoppe kjønnslemlestelsen hvis vi er så redde at vi ikke engang tør å nevne hvem som rammes?

22. april: Myndigheternas gemensamma underrättelsecentrum (myndighetenes allmenne informasjonssenter) publiserer utredningen som visar at den organiserade brottsligheten livnär sig på svensk välfärd. Etter å ha undersøkt utbetalinger av Försäkringskassans erstatninger til de rundt 62.000 personene som er knyttet til kriminelle nettverk, har man blant annet konstatert følgende:

Halvparten av alle assistentformidlere har tilknytning til organisert kriminalitet. Fire av ti brukere risikerer å møte assistenter med kriminell bakgrunn. Åtte av ni brukere har valgt assistentfirmaer hvor det er ansatte med kriminell tilknytning. Hver fjerde bruker har kommet i kontakt med aktive kriminelle eller personer med tilknytning til kriminelle nettverk.

Undersøkelsen beskriver et tilfelle med en kvinne som i 2018 ble vurdert som hjernedød, og hvor helsevesenet mente at all behandling skulle avsluttes. Men familien delte ikke denne oppfatningen, og tok kvinnen (som i juridisk forstand var død) med hjem. Deretter ble hun pleiet der av pårørende frem til 2021, da kvinnen, etter en lang etterforskning hos trygdekontoret og uanmeldte hjemmebesøk med støtte fra politiet, ble brakt til sykehuset for å dø.

Undersøkelsen viste at familien var involvert i organisert kriminalitet og hadde klare forbindelser til nettverkskriminelle. På side 23 kan man lese:

«Datteren var og er fortsatt en høytstående leder i et privat velferdsforetak og utdannet sykepleier. Familjen fikk cirka 400.000 kroner i måneden i assistanseerstatning. Assistansen ble ikke utført som rapportert, og den samlede informasjonen viser at det forekom feilbehandling, og at brukeren ble behandlet som et kriminelt verktøy. Påtalemyndigheten har vurdert at man ikke skal gå videre i etterforskningen, fordi dette sannsynligvis ikke vil føre til domfellelse.»

Nettverkskriminelle, inkludert en høytstående leder i et privat velferdsforetak, har altså fått 400.000 kroner per måned (!) i tre år (!!) for å pleie en juridisk død person (!!!). Kostnad for samfunnet: 14,4 millioner kroner (pluss/minus, avhengig av når i den aktuelle tidsperioden kvinnen døde juridisk og fysisk). Skattebetalerne dekker regningen, og aktor avstår fra å reise tiltale. Samtidig har Skatteverket meddelt at man har til hensikt å spesialgranske fradragene for jobbreiser i selvangivelsene, for å hindre at skattebetalere snyter til seg noen tusenlapper ekstra i 2025. Blir du provosert?

At assistansebedriftene er knyttet til innvandrerdominerte gjenger og klan-kriminalitet, har Sveriges regjeringer hatt kunnskap om i lang tid – de første rapportene, om «apatiske flyktningbarn», kom allerede i 2002. Men politikerne har sovet tyngre enn Tornerose. Først nå loves det en utredning – som skal være ferdig i 2027 …

Den en gang internasjonalt beundrede svenske velferdsstaten har med andre ord blitt forvandlet til en melkeku for kriminelle innvandrere. Dette fordi systemet er basert på den tillit som (i motsetning til kvinnelig kjønnslemlestelse) faktisk er en del av svensk kultur.

Hvor mange milliarder svindelen har kostet skattebetalerne, kan ingen svare på. Er det fem milliarder i løpet av disse 25 årene? Eller ti? Eller førti? Ingen vet, men gjeng- og klanrelatert kriminalitet anslås å omsette mellom 100 og 150 milliarder kroner per år – fordi våre politikere har gjort det mulig. Er det rart at vi blir provosert, vi ble jo lovet at gevinsten skulle komme litt lenger frem i tid?

«PsyWar» – statens krig mot befolkningen

Ovenstående er eksempler fra den siste uken der svensker (gamle som nye) blir utsatt for provokasjoner som utfordrer synet på identitet, nasjon, kultur, rettferdighet og tilhørighet. At dette fortsetter slik, uke etter uke, tyder på at vi er utsatt for den type krigføring som Robert Malone i sin bok «PsyWar» beskriver som en tilstand hvor en sender «koordinerer og styrer utplasseringen av propaganda, sensur og psykologiske operasjoner i kampanjer som har til formål å manipulere den offentlige opinionen».

Vi opplevde PsyOps under Refugees Welcome-migrasjonskrisen i 2015–2016, vi opplevde det under Fatemeh Khavaris amnesti-aktivisme i 2017–2018, vi opplevde det under Donald Trumps første presidentperiode i 2017–2021, vi opplevde det under Greta Thunbergs klimaaktivisme i 2018–2019, vi opplevde det under covid-pandemien 2019–2020, vi opplevde det under vaksinepropagandaen 2020–2021, og de siste årene har PsyOps akselerert under krigen i Ukraina, NATO-propagandaen, woke-bevegelsen, Israel–Palestina og «det grønne skiftet».

I løpet av disse årene har kringkasterne ikke nødvendigvis prioritert å formidle de objektive og sanne nyhetene som mottakerne har forventet. I stedet har kringkasterne brukt tiden sin på å fortelle mottakerne hvilke meninger og verdier de forventes å ha og med hvilket blikk de bør se på verden. Alt krydret med historier som provoserer, splitter og bryter ned. Klassisk PsyOps, altså.

Parallelt med alt dette har vårt samfunn endret seg grunnleggende, fra verdens kanskje tryggeste og mest velfungerende velferdsstat til en failed state som ikke lenger er i stand til å ivareta sine fundamentale oppgaver. Men svenskene har ikke begått noen revolusjon; vi har knapt nok protestert. I stedet har vi, med hjelp fra kringkasterne, normalisert daglige drap, voldtekt, «skyting», «feilskyting», «eksplosjoner» og at tusenvis av voldelige demonstranter får lov til å marsjere i våre gater og på våre torg mens de hyller terrororganisasjoner og krever å få fullføre det Hitler påbegynte.

Hvordan har vi kunnet bli så passive? Fordi PsyOps fungerer.

I et tiår har vi vært utsatt for massiv PsyOps-påvirkning, internasjonalt og nasjonalt, helt inn til margen. Nå står vi her. Passive, forvirrede og identitetsløse. Hjernevasket til å tro at vi er både verdiløse og maktesløse. Samtalene handler stadig oftere om frustrasjonen over en tilsynelatende uforståelig virkelighet.

Moderne Zersetzung

Det er dette resultatet som gjør at vi kan våge oss på en kvalifisert gjetning: Desired end state har vært – og er fortsatt – nøyaktig det Robert Malone hevder er formålet med 5GW: å splitte, destabilisere og skape kaos ved å manipulere og bryte ned motstanderen (les = borgerne) psykisk. Å gjøre oss ufarlige for makthaverne og systemet.

Å splitte og herske, på ekte Stasi-manér.

Det vi ser, er en moderne versjon av Zersetzung, hvor vi både kollektivt og som individer brytes ned til et nivå hvor vi ikke lenger er i stand til å gjennomføre endringer eller engang protestere. Hvor vi rett og slett ikke orker å tenke på elendigheten lenger, men fokuserer på Let’s Dance og fredags-tacoen.

Det kan muligens være desired end state hos dem som har makten over senderne, men det er neppe desired end state hos mottakerne, som er du og jeg. Vi kan ikke lenger nøye oss med dette; som borgere i et demokrati fortjener vi bedre enn å bli manipulert, provosert og sviktet på daglig basis. Hvordan var det Robert Malone uttrykte det?

«Femte generasjons krigføring er et […] merkelig spill. Det eneste vinnende trekket er å unnlate å spille.»

Så la oss slutte å spille spillet. Det første trinnet er å gjennomskue spillet og forkaste reglene. Lovlydige borgere er ikke nasjonens fiender og skal ikke behandles som om de er det. Hvis våre makthavere ikke kan akseptere det, er det på tide å erstatte dem med nye.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!