Erling Marthinsen 
Indias suspensjon av den viktige vannavtalen med nabolandet Pakistan har ført til økende spenning mellom de to atomvåpenmaktene.
Den ga opphav til en av jordens eldste og mest mystiske sivilisasjoner, stoppet Aleksander den store, og i dag er den hjemsted for noen av planetens mest folkerike byer.
Nå kan Indus-elven – den mektige vannveien som skjærer seg gjennom det som i dag er Pakistan – også gi oss tredje verdenskrig, skriver The Telegraph.
Bakgrunnen er terrorangrepet som drepte 26 turister i det indiskkontrollerte Kashmir. Problemet som bør skremme alle, er at de to fiendene begge har tilgang til atomvåpen, som i et så tettbygd område kan føre til en katastrofe verden aldri har sett maken til siden svartedauden.
Torsdag kunngjorde Indias regjering at den midlertidig suspenderer traktaten som regulerer bruken av Indus-elvens vann, som svar på det verste angrepet av sitt slag i den omstridte regionen på mange år. Pakistan advarte om at dette kunne være en krigshandling. Document har skrevet om saken.
New Delhi: – Ikke en dråpe vann til Pakistan. Islamabad: – En krigshandling
Spenningen øker, og de to landene har innført gjensidige visumsuspensjoner. Pakistan har stanset all handel med India (inkludert via tredjeland) og utvist en rekke indiske militærattasjéer fra landet.
India, hvis politi har navngitt tre av fire mistenkte gjerningsmenn bak angrepet (to av dem er pakistanske statsborgere), har i mellomtiden stengt grensen mellom de to landene ved Attari-Wagah og nedgradert de diplomatiske forbindelsene.
Statsminister Narendra Modi har også truet med å forfølge de ansvarlige for angrepet i Kashmir «til verdens ende».
– Jeg sier til hele verden: India vil identifisere, oppspore og straffe alle terrorister og deres støttespillere, sa Modi tidligere denne uken.
Indus-traktaten «har lenge vært ansett som en stabilitetsfaktor», sier David Michel, seniorforsker ved Center for Strategic and International Studies, som i 2012 utarbeidet en rapport om potensielle vannkonflikter for det amerikanske etterretningsmiljøet.
– Det er mer en skilsmisseavtale enn en samarbeidsavtale, som bokstavelig talt deler bassenget i to», bemerker han, «og den er ikke fleksibel eller egnet for nye utfordringer knyttet til klimaendringer – den tar ikke for seg grunnvann, vannkvalitet, smelting av isbreer eller lignende – men den har overlevd to kriger og en rekke mindre konflikter.
«For Pakistan er det eksistensielt»
De to atomvåpenmaktene ser ut til å være nærmere en fullstendig konflikt enn de har vært på mange år. Indus-elven mer enn bare et symbol.
– For India, som ligger oppstrøms, er ikke traktaten så viktig. Slike avtaler er generelt viktigere for land som ligger nedstrøms, som Pakistan. Og for Pakistan er det et spørsmål om liv og død, sier Himanshu Thakkar, direktør for South Asia Network on Dams, Rivers and People i Delhi.
– For Pakistan er det eksistensielt. Det er faktisk Pakistans livsnerve, landets livsnerve for landbruk og mat. Derfor er det et svært ømtålig tema, og derfor er bestemmelsene i traktaten svært strenge. Det må ikke være noen usikkerhet, ingen tap av forutsigbarhet. Jeg mener, det er eksistensiell avhengighet. Derfor har de kalt det en krigshandling.
India og Pakistan har kjempet om vann siden uavhengigheten i 1947. Pakistan et helt avhengig av elven for vann utenom sommermonsunen.
Dette er bakgrunnen for at landene gikk til krig om Kashmir rett etter splittelsen, og konflikten har aldri blitt løst, sier dr. Chietigj Bajpaee, seniorforsker for Sør-Asia i Asia-Pacific-programmet ved Chatham House.
Indus renner gjennom Kashmir på sin vei fra Kina. I 1960, etter år med intense forhandlinger meglet av Verdensbanken, trådte Indus-vannavtalen i kraft.
Avtalen ga India full rett til å bruke de tre vestlige sideelvene, men garanterte Pakistan vann fra selve Indus og de to østlige sideelvene – Jhelum og Chenab – som står for det meste av vannet.
Gjennom en rekke kriger, et atomvåpenkappløp og tallrike trefninger fortsatte indiske og pakistanske delegasjoner å møtes hvert år for å vurdere vannstanden, utveksle data om nedbør og vannføring og rådføre seg om tvisteløsning.
Modis regjering har hatt avtalen i sikte en stund, noe som ble forsterket etter et terrorangrep mot indiske soldater i Kashmir i 2016. Modi erklærte at «blod og vann ikke kan flyte sammen samtidig». Han gjentok trusselen etter et nytt angrep i 2019. India truer med å bruke vannet som et våpen.
I 2023 sa New Delhi at det ønsket å reforhandle traktaten. I august i fjor skrev India til Pakistan og sa at det ville suspendere de årlige møtene i Indus-vannkommisjonen.
Men å stanse vannet krever infrastruktur, noe som kan ta et tiår med anleggsarbeid. Det er dog andre tiltak India kan gjøre som vil påføre Pakistan alvorlig skade, sier Tahkkar.
– Jeg håper India ikke har tenkt å virkelig forstyrre vannstrømmen til Pakistan i stor grad. Men vi vet ikke. Det har vært en oppbygging siden 2016 som har ført til denne situasjonen.
Pakistans terrorvirksomhet startet konflikten, så kanskje er det en idé er å slutte med slik terror?
Enestående eskalering
Modis beslutning om å suspendere traktaten markerer en enestående eskalering av en langvarig konflikt. Hittil har de to landene nøyd seg med trefninger, etter krigen i starten på 1970-tallet. Men en full krig har aldri brutt ut. Nå er trusselen for en potensielt svært dødelig krig til stede.
Simla-avtalen fra 1972 frøs formelt kontaktlinjen i Kashmir etter at etter den indisk-pakistanske krigen et år tidligere ble avsluttet. Dette resulterte også i opprettelsen av Bangladesh.
Den grusomme logikken i atomavskrekking – India fikk atombomben i 1974, Pakistan i 1998 – har vært minst like viktig som vannavtalen for å dempe ønsket om full konfrontasjon. Men stort sett har konflikten vært under kontroll. Nå er frykten at alle disse sikkerhetsmekanismene kan bryte sammen.
– De har holdt på så lenge, og det finnes visse regler for hvordan man skal opptre. Nå blir disse reglene trukket i tvil, sier Bajpaee.
– I 1999 gikk begge landene til krig i Kashmir, men den indiske militære responsen var så tilbakeholden at de nektet å sende jagerfly over grensen til det pakistansk-administrerte Kashmir. Alt dette har endret seg under Modi-regjeringen. I 2016 gjennomførte de angrep i det pakistansk-administrerte Kashmir. Og i 2019 gjennomførte de luftangrep i selve Pakistan.
Vann er en «grense som i hovedsak ikke kan krysses», mener han.
Vannkriger
Når det gjelder bruk av vann som krigsvåpen, sier Michel at «Indus har lenge vært på radaren». Men den er langt fra alene. «Bruk av vannforvaltning som et geopolitisk virkemiddel har vært en voksende utfordring.»
India er i stor grad selv en nedstrøms nasjon. Brahmaputra-elven i øst renner ut i Kina og er sårbar for et enormt vannkraftprosjekt planlagt av Beijing.
Indiske medier har advart mot å skape presedens ved å holde Pakistans elver som gisler, siden dette kan gi Kina, en alliert av Pakistan, noen ideer.
– Pakistan er i en vanskelig situasjon – dammene deres kan bare holde tilbake omtrent 30 dagers vannføring fra Indus. I tørrsesongen er Pakistan svært avhengig av å ha kontroll over vannressursene sine. Det er det som holder Pakistans økonomi i et jerngrep, sier Michel.
– Det er altså et pressmiddel. Og det gjenspeiles over hele verden. Det er en eksplosiv blanding av hydrologi – hvor vannet kommer fra – med politikk og tillit. Se på Rhinen eller Rhone. Dynamikken er annerledes på grunn av tilliten mellom disse landene.
Inntil nylig ville folk ha sagt det samme om forholdet mellom USA og Canada når det gjelder Columbia-elven – det er ikke Indus eller Mekong eller Nilen. Men i forrige måned suspenderte Donald Trump forhandlingene om den 61 år gamle avtalen som regulerer elven – inkludert transnasjonal flomkontroll, kraftproduksjon og vannforsyning.
– Bekymringen er at Trump-administrasjonen kan bruke denne pausen i sammenheng med større spenninger mellom USA og Canada som et pressmiddel, sier Michel.
Lærdommen er enkel. Der det er strid, følger snart vannkonflikter. Historien har mange eksempler, og vannkonflikter er i høyeste grad aktuelt også i dag.
Vann er den viktigste energikilden vi har. Intet liv kan eksistere uten vann, og derfor er vann et effektivt våpen i en konflikt. Men det innebærer en enorm risiko, siden alle vet at uten vann, så dør man.
Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.
