Kent Andersen 
21. april signerte Russlands president Vladimir Putin loven om ratifisering av avtalen om det omfattende strategiske partnerskapet med Iran. Dokumentet ble lagt ut på Kremls offisielle nettportal med juridisk informasjon, ifølge Tass. Avtalen fastsetter det juridiske rammeverket for videre utvikling av samarbeidet mellom Moskva og Teheran i et langsiktig perspektiv, og befester statusen til Russland og Iran som strategiske partnere og dekker alle områder, inkludert forsvar, bekjempelse av terrorisme, energi, finans, transport, industri, landbruk, vitenskap, kultur og teknologi.
Ifølge den strategiske partnerskapsavtalen er partene gjensidig forpliktet til å fremme en ny, rettferdig og bærekraftig multipolar verdensorden. Ifølge Christine Douglass-Williams hos Jihadwatch.org har de to landene vært allierte i Russlands krig mot Ukraina, hvor Iran fungerer som en viktig strategisk våpenleverandør for Russland, sammen med Nord-Korea. Nå ønsker Iran gjentjenester fra Russland i form av militær etterretning, forsvar og våpen.
En betydelig trussel mot Israel
Ingenting i avtalen tyder på noen klausul om gjensidig forsvar av hverandres territorum hvis den ene skulle bli angrepet, men likvel styrer dette prestestyret i Iran betydelig. Det kommer som bestillt etter at regimet i Iran nylig mistet sin allianse med terrorgruppen Hizbollah i Syria, hvor også Russland mistet sin eneste base og direkte tilgang til Middelhavet. Alliansen vil også endre maktforholdet i Midtøsten, hvor det shiamuslimske Iran nå får en betydelig offisiell alliert.
Tidspunktet for signeringen av denne avtalen er heller ikke tilfeldig: Iran er for øyeblikket utsatt for et betydelig press fra Israel og USA for å avslutte sitt atomprogram eller risikere å bli angrepet av den ene eller begge. Iran kastet ikke bort tid da avtalen med Putin ble offentlig kjent: Dagen etter reiste Irans utenriksminister Abbas Araghchi til Beijing «for å diskutere de siste samtalene med administrasjonen til USAs president Donald Trump om landets atomprogram». Det er imidlertid liten sjanse for at Kina vil signere noen offisiell avtale med disse partene. Det kinesiske regimet gjør stort sett det som er best for business, og holder alltid med vinnerne eller den de kan profitere mest på.
Kan Russland forsyne Iran med atomvåpen?
Forrige måned takket Netanyahu Trump for å ha gitt Israel «verktøyene vi trenger for å fullføre jobben mot Irans terrorakse», og for noen dager siden sverget Netanyahu på at «Israel vil ikke tillate Iran å skaffe seg atomvåpen». Dessverre kan man regne med at Iran bruker denne avtalen for å legge press på Russland for å få tilgang til deres knowhow rundt utvikling av atomvåpen. Russland har vært en viktig partner for Irans atomprogram siden 1995, altså siden før Putin kom til makten.
Det er heller ikke noe stort tankesprang at prestestyret nå legger press på Putin for å gi dem direkte tilgang på russiske atomvåpen, i bytte for våpenhjelpen. Det er i praksis ingen som kan si om dette har skjedd allerede, ettersom det ikke finnes noe kontrollapparat med makt over disse regimene eller innsyn i hva som foregår. En slik utvikling har lenge vært en bekymring for Israel.
Hvis russiske borgere eller strategisk personell skulle bli drept i et israelsk angrep mot Iran, står nå Israel overfor en enda større trussel fra Russland. Hvis Iran gjør en prøvesprengning av atomvåpen på sitt territorium, vil et angrep mot Iran i praksis bli så risikabelt at det blir umulig. En slik prøvesprengning kan imidlertid få sunnimuslimske land rundt til å reagere, og situasjonen blir enda mer uoversiktlig og uberegnelig.
